Grunngiving

Viser til svar på spørsmål nr. 849 fra stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg.
Departementet oppgir ikke å ha grunnlag for å gjøre slike beregninger, til tross for at lignende beregninger har vært utført av departementet tidligere.
Jeg tillater meg derfor å foreslå to ulike tilnærminger.
1. MODAG. Det lages en alternativ bane fra 2008, og den faktiske utviklingen måles opp mot denne. Det kan antas at offentlige investeringer og offentlig konsum gir den økte sysselsettingen, og at renta holdes uendret. I modellen pålegges følgende:

- Konstante yrkesfrekvenser i de 8 demografiske gruppene (variabel YPk, der k står for demografisk gruppe). Formelt kan dette gjøres ved åta ut likningene og sette variablene eksogene (og konstante).
- Konstant arbeidstid i hver enkelt næring (variabel HWj, der j står for næring). Disse er eksogene i modellen uansett, så dette er ikke noe problem.
Konstant arbeidsledighet (variabel UR i prosent, men også mulig i antall personer). Dette kan ikke gjøres ved åta ut likningen, men ved å gjøre noe annet som er eksogent endogent.
Jeg foreslår en miks av offentlige investeringer og offentlig konsum.
2. En enklere metode er å anta gjennomsnittlig arbeidstid og produktivitet. Sysselsettingen kunne da fulgt antallet i befolkningen i ulike aldersgrupper for kvinner og menn. Denne metoden vil trolig overvurdere effektene på verdiskaping noe.