Skriftleg spørsmål fra Kåre Simensen (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1005 (2015-2016)
Innlevert: 28.04.2016
Sendt: 28.04.2016
Svart på: 06.05.2016 av kulturminister Linda Hofstad Helleland

Kåre Simensen (A)

Spørsmål

Kåre Simensen (A): Det samiske nasjonalteateret Beaivváš er blitt stengt med øyeblikkelig virkning og alle forestillinger/øvinger avlyst.
Hva kan Kulturministeren bidra med for at det samiske folket fortsatt skal kunne ha sitt eget teater?

Grunngiving

Støvavsetning fra murveggene og råteutbrudd har over tid utgjort store problemer for ansatte og gjester (særlig astmatikere), og med vårens vannlekkasjer som nå er i direkte kontakt med elektriske anlegg har hovedverneombudet i kommunen beordret å låse dørene på bygget umiddelbart.
Det er Kautokeino kommune som leier ut bygget til Beaivváš gjennom en ordning der de yter tilsvarende sum i tilskudd til teateret, slik at teateret regnskapsmessig har bygget gratis til sin disposisjon inkl. vedlikehold.
Medregnet øvrige tekniske driftsutgifter bidrar kommunen årlig med godt over en million direkte til byggningsdrift (Sametinget finansierer det kunstneriske innholdet). For 2016 har de som ROBEK-kommune i tillegg søkt Fylkesmannen om tillatelse til låneopptak for utbedringer av bygget, denne gang på ca. 570 000 kroner. De bruker m.a.o. betydelige beløp på Beaivváš-bygget samtidig som de har tilsvarende problemer i grunnskolen. Ordfører Johan Vaasara er tydelig på dersom han må velge vil prioritere skoleelevene først.
Med de massive problemene som er i bygget nå ser de det ikke lenger forsvarlig å sette av store summer for noe som i beste fall kun utsetter problemet, beløp som dessuten er av en slik størrelsesorden at vi som kommune uansett ikke klarer å bære de.
Kommunen har lappet på bygget i årevis med resultat i at straks ett område er fikset begynner skipet å ta inn vann andre steder. Fra kommunens side har de verken økonomiske midler til å holde på slik eller mulighet til å prioritere vekk andre lovpålagte oppgaver.
Selv om Kautokeino kommune er en stolt og langvarig partner av Beaivváš stiller spørsmål om hvorfor de som kommune må "sponse" samiske teaterforestillinger for hele Norge (og Norden), det burde jo på ingen måte være et kommunalt ansvar?
Ordfører har vært i kontakt med bekjente i byrådet i Oslo i dag der de var krystallklar på at Nasjonalteateret er en nasjonal institusjon som Oslo kommune økonomisk ikke bærer noe ansvar for.
Jeg er enig med ordføreren når han uttrykker et klart og tydelig ønske om at tilsvarende burde gjelde for Beaivvas samiske nasjonalteater.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Ansvaret for forvaltningen av det samiske nasjonalteatret Beaivváš ligger hos Sametinget.
I 2002 ble forvaltningsansvaret for statlige tilskudd til samiske tiltak overført til Sametinget, jf. Budsjettingstilling S. nr. 2 (2001–2002). På kulturområdet er de statlige midlene til samiske kulturtiltak, herunder tilskudd til Beaivváš, samlet under kapittel 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Midlene på denne posten overføres til Sametinget, som disponerer midlene etter egne prioriteringer. I 2016 er bevilgningen på posten ca. 80,5 mill. kroner.
Representanten Simensen viser til en aktuell situasjon hvor hovedverneombudet i Kautokeino kommune har stengt deler av kulturhuset i Kautokeino. Det samiske nasjonalteatret Beaivváš har sin hjemmescene i dette huset, som eies av Kautokeino kommune. De fleste forestillingene til Beaivváš spilles imidlertid på turné i Norge og utlandet.
Det har vært lagt fram forslag om nytt teaterbygg. Dette er en sak som er i en tidlig fase. Når det gjelder bygging av samiske kulturbygg, er det Sametinget som har ansvaret for å prioritere mellom aktuelle samiske prosjekter. Det sørsamiske museet Saemien Sijte har vært førsteprioritet fra Sametingets side.
I den akutte situasjonen som har oppstått for det samiske teatret som følge av problemene ved kulturhuset i Kautokeino, legger jeg til grunn at teateret har en dialog med Sametinget og Kautokeino kommune for å finne en løsning på den kortsiktige utfordringen.