Dokument nr. 15:1012 (2015-2016) Innlevert: 29.04.2016 Sendt: 29.04.2016 Svart på: 02.05.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
Erik Skutle (H): Jeg viser til Dokument 4:2 Særskilt melding fra Sivilombudsmannen. Er departementet kjent med omfanget av saker hvor kommuner og eller fylkesmenn har lagt samme lovtolking vedr. strandsonen til grunn, og hvordan har tidligere Miljøverndepartementet veiledet fylkesmenn og kommuner om lovtolkningen?
Jan Tore Sanner: Jeg viser til at det er kommunen som behandler enkeltsaker etter plan- og bygningsloven, og at fylkesmannen behandler klagesakene. Det føres statistikk over antall saker som behandles i strandsonen, men denne statistikken sier ikke noe om hvor mange saker som eventuelt ville blitt berørt av Sivilombudsmannens tolkning av byggegrensespørsmålet. Departementet selv har derfor begrenset oversikt over antallet saker.Departementet har innhentet opplysninger om praktiseringen fra en del fylkesmenn for å få et inntrykk av praktiseringen. Det gjelder fylkesmannen i Østfold, Vestfold, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag. De opplyser at de har fulgt departementets rettsoppfatning, men at de fleste sakene de har behandlet gjelder tiltak som krever dispensasjon fra andre bestemmelser enn byggeforbudet i strandsonen, for eksempel krav om reguleringsplan.Departementet har gjort nærmere undersøkelser av et utvalg planer i en del kystkommuner i Østfold. Det gjelder Råde, Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg. De aller fleste reguleringsplanene er uten byggegrense mot sjø. Fra Hvaler har for eksempel bare 5 av 51 reguleringsplaner angitt byggegrense mot sjø på kart eller i bestemmelser. I perioden 2009-13 ble det i Hvaler innvilget 27 søknader om nye bygninger i strandsonen i samsvar med plan.KOSTRA-tall for hele landet viser at det i perioden 2009-2013 til sammen ble innvilget 6261 søknader om nybygg og 591 søknader om erstatningsbygg i strandsonen (100-metersbeltet) i tråd med plan. Disse tallene gjelder bare nybygg, og det totale antallet saker medregnet tilbygg, påbygg, brygger osv. vil være vesentlig større. Det er ikke mulig ut fra tallene å angi hvor mange av disse sakene som ville bli berørt av Sivilombudsmannens tolkning. Siden vi kan gå ut fra at alle fylkesmenn har lagt departementets tolkning til grunn, og videreformidlet denne til kommunene, må vi anta at kommunene i hovedsak har fulgt opp dette. Det vil være svært mange planer som ikke angir byggegrense mot sjø. Det er ikke mulig å angi eksakt antall saker der Sivilombudsmannens tolkning ville gi behov for gjennomgang, men det dreier seg om flere tusen saker. Dersom Sivilombudsmannens tolkning skulle legges til grunn, ville disse sakene krevd dispensasjonsbehandling eller planendring.Departementet har lagt sin lovtolkning til grunn siden plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009. Det er veiledet om dette på departementets nettsider, som inneholder en "spørsmål og svar"-del, der departementet formidler alle viktige lovtolkningsspørsmål. I Miljøverndepartementets veileder T-1491 Kommuneplanens arealdel fra november 2011 står det følgende:"Under henvisning til overgangsbestemmelsen i § 34-2 fjerde ledd er bestemmelsen forstått slik at byggeforbudet ikke gjelder der hele eller deler av forbudssonen er lagt ut til byggeområde i plan som er vedtatt etter plan- og bygningsloven 1985. Ved behandling og vedtak av planer etter plan- og bygningsloven 2008 som omfatter forbudssonen, må det alltid tas konkret stilling til spørsmålet om bebyggelse skal tillates nærmere sjøen enn 100 meter. Hvis dette ikke er gjort vil forbudet gjelde."Det kan nevnes at lovtolkningen er formidlet i flere nettverkssamlinger med fylkesmennene, og at disse har videreformidlet standpunktet i egne veiledningsbrev eller på annen måte overfor kommunene.