Skriftleg spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1047 (2015-2016)
Innlevert: 04.05.2016
Sendt: 06.05.2016
Svart på: 12.05.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Aftenposten har i en rekke saker dokumentert at matkjeder omgår og trosser lovverket og holder sine matbutikker åpne på søndager. I januar anmeldte Rema 1000 NorgesGruppen for å holde for store butikker åpent om søndagen. Et bærekraftig forbruk slik FNs nye bærekraftsmål forplikter til, forutsetter i det minste at elementære lukketidsbestemmelser respekteres.
Hvordan har statsråden tenkt å få slutt på praksisen med at matbutikker holder ulovlig åpent på søndager og helligdager?

Grunngiving

I januar anmeldte Rema 1000 NorgesGruppen for å holde for store butikker åpent om søndagen. Seks av NorgesGruppens søndagsåpne butikker er nå midlertidig stengt, mens de gjør bygningsmessige endringer på 11 butikker. Loven om søndagsåpne butikker krever egen inngang, fastmonterte vegger og maksimalt 100 kvadratmeter. Nå viser det seg at Rema 1000 selv holder åpent på søndager. Ifølge Aftenposten har kjeden markert opp 100 kvadratmeter inne i butikken med sperrebånd. Varene kundene ikke får tak i, gis til dem av butikkansatte fra andre deler av butikken. NorgesGruppen sier til Aftenposten at det har oppstått en kaotisk situasjon, og at de frykter at deres kjøpmenn snart kommer til å bryte loven, og holde åpent om søndagen. Politiet har henlagt anmeldelsen fra Rema1000 på grunn av manglende ressurser. Dette gir uheldige signaler om at lovverk kan tøyes og brytes og at det er greit med ulovlig søndagsåpning som et tiltak for økt omsetning. Når ikke elementære lukketidsbestemmelser respekteres, bidrar det i feil retning for å nå et bærekraftig forbruk slik FNs nye bærekraftsmål forplikter til.
Det er nå en fare for at situasjonen vil bli satt på spissen med mange helligdager like før 17.mai og at det nå er et økende behov at regjeringen må gripe inn og klargjøre at loven om søndagsåpne butikker fortsatt gjelder.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Det er lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 annet ledd pkt. nr. 1, jf. første ledd som åpner for salg på søn- og helligdager fra «utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm». Det er kulturministeren som er ansvarlig for lovgivningen på dette området.
I januar i år anmeldte en av dagligvarekjedene en konkurrerende kjede for brudd på bestemmelsen om søndagsåpne forretninger. Jeg har registrert at det er uttalt at anmeldelsene ble innlevert fordi man ønsket en avklaring fra politikere og myndigheter hvordan loven skulle tolkes. Hvis det er riktig at dette var bakgrunnen for anmeldelsene, vil jeg mene at en annen fremgangsmåte antakelig ville være mer formålstjenlig. Uansett mener jeg at loven og andre rettskilder på dette området er klare, og at loven naturligvis skal følges.
Lovens § 6 fastsetter at forsettlig eller uaktsom overtredelse av den aktuelle bestemmelsen straffes med bøter. Strafferammen viser at Stortinget ved vedtakelsen av de aktuelle bestemmelsene vurderte denne type lovbrudd blant de mindre straffverdige.
Våre sentrale prioriteringer for straffesaksbehandlingen følger av Prop. 1 S (2015-2016) hvor grove integritetskrenkelser og grov profittmotivert kriminalitet løftes fram. Årsaken til denne prioriteringen er at disse kriminalitetstypene enten representerer store menneskelige eller samfunnsmessige kostnader eller er svært samfunnsskadelig. Overtredelser av bestemmelsene om søndagsåpne forretninger kan vanskelig sies å være av en slik karakter. Jeg opplever at Stortinget gjennom sin behandling av de årlige budsjettproposisjonene har gitt sin tilslutning denne vurderingen.
Behandlingen av enkeltsaker på straffesaksfeltet hører under påtalemyndigheten som ledes av riksadvokaten. I Rundskriv nr. 1/2016 Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2016 – politiet og statsadvokatene har riksadvokaten understreket at «Politimesteren har ansvaret for at alle saker i distriktet som faller innenfor riksadvokatens prioriteringer gis forrang dersom det er knapphet på ressurser, uavhengig av hvilken organisatorisk enhet som i utgangspunktet er tildelt etterforskings- eller påtaleoppgaven».
Det er viktig at alle typer lovbrudd følges opp. Norsk politi- og påtalemyndighet er tilført betydelige ressurser under den sittende regjeringen. Fremdeles er det imidlertid slik at det i det enkelte politidistrikt må foretas en streng prioritering, slik at tilgjengelige ressurser brukes på en effektiv måte for å følge opp de alvorlige og prioriterte sakene. Det er ikke noe i situasjonen i dag som tilsier at justis- og beredskapsministeren bør gi generelle føringer som overprøver prioritering som best kan gjøres av den stedlige politimester med basis i kunnskap om lokale forhold. Jeg har heller ikke registrert at det en utbredt forventning i Stortinget om noe slikt.
Jeg forutsetter imidlertid at man lokalt vurderer situasjonen, behovet og muligheten for å følge opp også denne type lovbrudd spørsmålsstilleren tar opp. Det er viktig at det over tid ikke fester seg et inntrykk av at enkelte typer lovbrudd ikke følges opp av politiet i det hele tatt.