Skriftleg spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1122 (2015-2016)
Innlevert: 20.05.2016
Sendt: 20.05.2016
Svart på: 27.05.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvilke tiltak vil statsråden sørge for som sikrer at det i Norge ikke skal være en sammenheng mellom inntekt, utdanning og operasjon for lungekreft?

Grunngiving

I en ny studie fra Kreftregisteret omtalt i flere norske medier kommer det frem at lungekreftpasienter i Norge med høy inntekt har 66 prosent større sannsynlighet for å bli operert enn dem med lav inntekt. Helsetjenesten skaper dermed sosiale helseforskjeller.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det skal være likeverdige helsetjenester i Norge. Inntekt og utdanning skal ikke bety noe for tilbudet til den enkelte pasient. En viktig grunn til at vi innførte pakkeforløp for kreft var å redusere forskjellsbehandling. Dette var noe av det første jeg som helseminister gikk i gang med høsten 2013. Innføringen av pakkeforløp tar utgangspunkt i nasjonale faglige retningslinjer, og sikrer at pasienten kommer inn i et planlagt forløp med frister for hva som skal skje når i forløpet. Dermed vil pakkeforløpene sikre større grad av likebehandling. Tallene i studien fra Kreftregisteret er fra perioden 2002 – 2011, altså før pakkeforløpene ble innført.
Studien fra Kreftregisteret gir viktig informasjon om variasjon. Vi trenger studier og datagrunnlag for å få økt kunnskap om det er variasjon i pasienters tilgang til og bruk av helsetjenester, basert på sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler. Data fra denne og andre studier må brukes som grunnlag for å stille spørsmål om og undersøke årsakene til variasjon.
Variasjon kan være uttrykk for underbehandling, overbehandling eller feilbehandling. Jeg mener vi må interessere oss for uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester fordi det kan være et tegn på dårlig kvalitet. Stor variasjon utfordrer prinsippet om likeverdig tilgang til helsetjenester, og reiser spørsmål om riktig planlegging, prioritering og kvaliteten på tjenestene. De regionale helseforetakene er derfor i oppdragsdokumentet for 2016 bedt om å redusere uberettiget variasjon. Regionale helseforetak skal videre i fellesskap identifisere indikatorer for å måle uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester. Variasjon blir også tema i den neste årlige stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.
Nasjonal elektronisk atlastjeneste som ble lansert i januar 2015, viser ulikheter i forbruk av helsetjenester, men vi trenger også å se om slike variasjoner fører til variasjoner i behandlingsresultat. Det arbeides nå blant annet med å knytte variasjoner i forbruket med de kliniske kvalitetsregistrene for barn for å se om variasjon i forbruk også gir variasjon i resultat. På sikt vil dette kunne gi oss verdifull informasjon om variasjon i forbruk og resultat for flere sykdommer.