Skriftleg spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1125 (2015-2016)
Innlevert: 20.05.2016
Sendt: 23.05.2016
Svart på: 27.05.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): NRK har i en serie saker belyst hvordan Norge mangler IKT-kompetent arbeidskraft og at dette fører til unødig outsourcing i milliardklassen.
Hvor mange nye studieplasser har sittende regjering levert, hvor er de opprettet, og i hvilken grad møter satsingen behovet?

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Kunnskapsdepartementet detaljstyrer ikke dimensjoneringen av universitetene og høyskolenes studietilbud. Det er institusjonene som har ansvar for å dimensjonere sine studietilbud i tråd med nasjonale og regionale behov, og institusjonenes profil og prioriteringer. Kunnskapsdepartementet forutsetter at institusjonene samarbeider aktivt med bransjen og arbeidslivet når kapasitet i IKT-utdanningene blir fastsatt.
De siste årene har det imidlertid blitt bevilget midler til nye studieplasser innenfor prioriterte områder som realfag, teknologi og IKT. I tillegg er det bevilget midler til strategiske studieplasser som institusjonene kan bruke i tråd med egne strategier og for å møte regionale og nasjonale behov. Økningen i studieplasser har flerårige opptrappingseffekter i tråd med lengden på utdanningene og at nye kull blir tatt opp.
I statsbudsjettet for 2014 ble det tildelt 437 nye studieplasser, herav 255 til ingeniør- og teknologifag og 24 strategiske studieplasser. I revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble det bevilget midler til 519 nye studieplasser. Om lag 250 av disse var prioritert mot teknologi og realfag og 40 var strategiske. 45 av studieplassene var øremerket 2-årig mastergradsutdanning i informatikk og ble fordelt med 15 studieplasser hver til henholdsvis Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Bergen.
I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget midler til totalt 932 nye studieplasser. 100 av disse studieplassene er i informatikk, fordelt med 40 hver til Universitetet i Oslo og NTNU og 20 til Universitetet i Bergen. 382 av studieplassene var strategiske.
Økningen av studieplasser har bidratt til en tydelig økning av utdanningskapasiteten innen IKT. Studieplassøking innen realfag og teknologi gir i tillegg institusjonene mulighet til å prioritere økt opptak innenfor utdanninger som er relatert til informasjonsteknologi. Institusjonene kan også benytte de strategiske studieplasser til å øke kapasiteten innen IKT-utdanninger dersom de vurderer det som en riktig prioritering.
I Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge - IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet vises det til et framtidig behov for IKT-kompetanse i Norge og at det er viktig å øke antall kandidater med avansert IKT-kompetanse. Utover tilførselen av nye studieplasser, er tiltak for å redusere frafallet, som i dag er for høyt, viktig for å utdanne flere kandidater. Økt gjennomstrømming i høyere utdanning er et tema som blir drøftet i den varslede stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Regjeringen vil i tillegg vurdere behovet for etablering av ytterligere studieplasser i IKT i de årlige budsjettprosesser.