Skriftleg spørsmål fra Mani Hussaini (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1212 (2015-2016)
Innlevert: 02.06.2016
Sendt: 03.06.2016
Svart på: 10.06.2016 av finansminister Siv Jensen

Mani Hussaini (A)

Spørsmål

Mani Hussaini (A): Er statsråden enig med sitt eget departement i at kutt i formueskatt ikke er det mest effektive tiltaket for å skape nye arbeidsplasser, og hvor mange nye arbeidsplasser har regjeringens kutt i formueskatt bidratt til å skape?

Grunngiving

Regjeringen har valgt skattekutt til de som har mest fra før som sin viktigste satsning. Skattekutt er også svaret på hvordan regjeringen ønsker å løse den rekordhøye arbeidsledigheten. Finansdepartementet har ved flere anledninger sagt at kutt i formueskatt er ikke det mest effektive tiltaket for å skape nye arbeidsplasser.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Formuesskatten er uheldig for norsk privat eierskap. Regjeringen ønsker å styrke det norske, private eierskapet, og varslet i Skattemeldingen en videre nedtrapping av formuesskatten og en vurdering av om ytterligere lettelser kan innrettes mer målrettet mot næringsrelatert kapital. Selv om regjeringspartiene og samarbeidspartiene ønsker å gå lenger i å redusere formuesskatten på arbeidende kapital, er det gledelig at et bredt flertall i Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet, nå har sluttet seg til en verdsettingsrabatt på 20 pst. for aksjer og driftsmidler.
Formuesskatten rammer bare norske eiere og kan gjøre det vanskeligere å holde virksomhet under norsk eierskap. Formuesskatten kan også skape likviditetsutfordringer for eierne. Selv om kapitaltilgangen generelt er god i norsk næringsliv, kan det være segmenter av virksomheter som har vanskelig for å få finansiert sine investeringer. Derfor kan formuesskatten føre til at prosjekter som er lønnsomme for samfunnet og ville gitt nye arbeidsplasser, ikke gjennomføres.
Rapporten «Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv» utarbeidet av Menon i 2015 forteller oss at mange investorer (særlig de utenlandske) skyr unge og små selskaper i Norge, ikke minst i de kunnskapsintensive tjenestenæringene. Også långiverne har søkt seg bort fra denne typen selskaper de siste årene, dels på grunn av nye krav til soliditet og risikovekting i bankene. Dette er uheldig fordi det nettopp er i disse næringene vi må forvente at nytt næringsliv vil vokse frem.
Menon-rapporten viser at det er blant bedrifter innen kunnskapsrike tjenestenæringer at et kutt i formuesskatten (og utbytteskatten) virker sterkest. Disse næringene står for en stadig større andel av økonomien og representerer nærmere halvparten av alle bedriftene i næringslivet.
Det er derfor riktig å legge vekt på reduksjon i formuesskatten som et viktig grep for å sikre arbeid, aktivitet og omstilling for Norge i tiden fremover.
Det er avgjørende at vi har et konkurransedyktig skattesystem som legger til rette for at det skapes nye arbeidsplasser. Skattesystemet må fremme vekst. Norsk økonomi står dessuten foran krevende omstillinger. Olje- og gassvirksomheten vil være en viktig næring for Norge i mange år fremover, men den vil ikke gi de samme sterke vekstimpulsene til fastlandsøkonomien som vi har vært vant til. Den fremste utfordringen for Norge blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor.
Dette er bakgrunnen for at vi allerede i årets budsjett tok et stort steg i å følge opp anbefalingene fra Skatteutvalget. Blant annet reduserte vi skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer fra 27 til 25 prosent. Samtidig la regjeringen fram en stortingsmelding med forslag til en skattereform for 3-årsperioden 2016-2018.
Hensikten med Skattemeldingen var å oppnå bred politisk enighet om det framtidige skattesystemet. Jeg er derfor fornøyd med at et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til hovedtrekkene i regjeringens forslag. Det vil bidra til forutsigbarhet og stabilitet for næringslivet.
Skattereformen som nå er vedtatt i Stortinget, innebærer en reduksjon i selskapsskattesatsen til 23 pst., mot 22 pst. i regjeringens opprinnelig forslag. Det er imidlertid enighet om at ytterligere reduksjoner skal vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre naboland. En lavere selskapsskattesats reduserer kapitalkostnadene og gjør det mer attraktivt å investere i Norge. Det vil bidra til økt arbeidsproduktivitet, økte lønninger og økt avkastning på realkapitalen, og dermed gi et viktig bidrag til omstilling og vekst.
Med den vedtatte skattereformen vil nivået på selskapsskatt og utbytteskatt for norske eiere samlet sett holdes om lag uendret.
Regjeringen har tatt i bruk en lang rekke virkemidler mot den økende ledigheten. Gjennom enigheten om RNB har vi målrettede tiltak på over 5 milliarder kroner for å bekjempe arbeidsledighet på Sør- og Vestlandet. Samtidig må er det avgjørende at det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser, og det er det regjeringen legger til rette for gjennom et bredt sett med virkemidler som samferdsel, kunnskap og forskning. Skattelettelser er bare ett av disse og utgjør kun 11 prosent av det totale handlingsrommet. Men jeg vedkjenner meg også hver eneste krone vi har gitt i skattelettelser. Ikke fordi vi mener det er et konjunkturvirkemiddel, men fordi vi trenger å ha et konkurransedyktig skattesystem som gjør at bedrifter vil investere og vokse i Norge.