Skriftleg spørsmål fra Laila Gustavsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1235 (2015-2016)
Innlevert: 06.06.2016
Sendt: 07.06.2016
Svart på: 14.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Laila Gustavsen (A)

Spørsmål

Laila Gustavsen (A): Har statsråden bidratt aktivt gjennom styringsdialog eller på annen måte til at pasientene i Vestre Viken og ellers i landet blir satt på en ny venteliste uten juridisk bindende frist?

Grunngiving

Pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten har krav på å bli vurdert og få en dato for når nødvendig helsehjelp senest skal starte. Dersom sykehuset ikke klarer å gi en time innen fristen blir det registrert som fristbrudd.
Fra august 2013 til desember 2015 sank andelen fristgrudd fra 5,2 til 1,1 % og ventetiden sank i samme periode fra 72 til 61 dager i følge tall fra Norsk Pasientregistrering. Tall viser imidlertid at færre blir satt i kø for behandling men derimot i kø til utredning. På denne måten unngås fristbrudd, samtidig som ventetiden tilsynelatende går ned. Dette er uheldig og i strid med loven og Stortingets intensjoner.
Dagens Medisin og NRK (26.05.16) viser til at det fra 1.11-15 ble satt en frist på 10 dager for å vurdere behovet til ny henviste pasienter og at det derved kan være en vridningseffekt og et utslag av politisk press for å redusere ventetid og fjerne fristbrudd.
Vestre Viken helseforetak viser samme trend som ellers i landet. Tall fra Norsk Pasientregister viser at det i april i år var 9735 ny henviste pasienter på venteliste i Vestre Viken HF. Av disse ble kun 809 henvist til behandling, mens 8926 er henvist til utredning. I tillegg er 1448 vurdert å ikke ha behov for hjelp i spesialisthelsetjenesten i Vestre Viken i april i år. Mens det var 192 fristbrudd april 2012 var det 20 fristbrudd i 2015. Forskjellen tilbake til april 2012 med andre ord påfallende stor.
Dersom en skal legge oppslaget i Dagens Medisin 26.05-2016 til grunn, som om dette har blitt en gjennomgående praksis. I oppslaget hevdes det at klinikksjefer sier at "man tar bare pasienten inn til poliklinikken så er fristen løst" En slik praktisering svekker pasientrettighetene og er i strid med lovgivers intensjon.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Nei, jeg har ikke bidratt gjennom styringsdialogen eller på annen måte til at pasientene i Vestre Viken eller ellers i landet blir satt på en ny type venteliste uten juridisk bindende frist.
Fristen for oppstart av enten utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten er oppfylt først når en pasient får en reell oppstart på pasientforløpet. Det er derfor ikke tilstrekkelig at sykehuset innkaller pasienten til en time, dersom nødvendig utredning faktisk ikke kommer i gang. En slik praksis vil være i strid med regelverket, og er selvsagt uakseptabelt.
Vi har sett en endring i form av at flere pasienter gis frist for utredning og tas ut av ventelistene når utredningen er påbegynt. Norsk pasientregister har tall for dette tilbake til 2011. Tallene viser at andelen nyhenviste pasienter til utredning har økt fra 2011 til 2015. Vi vet ikke hvorfor andelen pasienter som vurderes til å ha behov for utredning, er større nå enn tidligere. Det kan skyldes pasientenes behov, ønske om grundigere utredning før behandling, endrede rutiner, eller noe annet. Vi har heller ikke et medisinskfaglig kunnskapsgrunnlag som kan bekrefte hva som er riktig andel. Jeg vil derfor be Helsedirektoratet om å se grundig på denne problemstillingen. Praksis skal undersøkes opp mot regelverket og prioriteringsveilederne. I møte 22. juni 2016 med de fire regionale helseforetakene vil jeg ta opp denne problemstillingen for å forsikre meg om at regelverket er riktig forstått.
Regjeringen har gjort en rekke grep for å redusere ventetiden for pasientene. Fra dag én var derfor oppdraget vårt til sykehusene tydelig; ventetiden skulle ned. Regjeringen vil ikke bare redusere ventetiden til sykehus, men også ventetiden i sykehusene. At regjeringen har innført pakkeforløp for kreft, viser at vi tar helheten i forløpet på alvor. 30 000 pasienter har nå kommet i pasientforløp. I pakkeforløpet får pasienten definerte tider til utredning, diagnostisering, beslutning og oppstart behandling. Dette fordi all venting betyr noe for pasientens opplevelse i møtet med helsetjenesten.
Den ordinære ventelistestatistikken, som måler tid til oppstart av helsehjelp, viser at ventetiden går ned. Trenden med fallende ventetid bekreftes også av et annet ventetidsmål fra Helsedirektoratet. Dette målet viser tiden fra henvisningen er mottatt i sykehuset til pasienten har fått en bestemt utredning eller behandling, for 300 000 pasienter. Disse tallene er tilgjengelige fra 2013 til 2015. Målet gir informasjon om utvalgte forløp, og er en detaljering av ventelistestatistikken. Tallene viser en nedgang i median ventetid på 7 dager fra 2013 til 2015. Resultatene støtter ikke påstanden om økte såkalte interne ventelister som følge av vridning fra rett til behandling til rett til utredning.