Trygve Slagsvold Vedum (Sp): I henhold til artikkel 19 skal Norge og Den europeiske union (EU) gjensidig gi hverandre tollfrie kvoter på visse mengder basislandbruksprodukter. Når EU forminskes som følge av brexit, vil det være naturlig å redusere kvotene forholdsmessig for eksempel etter brutto nasjonalprodukt (BNP). Storbritannia stod for ca. 17 % av EUs BNP i 2015.
Vil landbruksministeren ta initiativ til å endre norske forhandlingsposisjoner da et av EUs største medlemsland nå har varslet at de vil melde seg ut av EU?
Grunngiving
Når Storbritannia forlater EU, vil Norge miste tilgangen til det britiske markedet gjennom EØS-avtalen. De tollfrie kvotene på landbruksprodukter er for alle praktiske formål en motytelse Norge gir for markedstilgangen gjennom EØS-avtalen all den tid Norge i liten grad utnytter sine tilsvarende tollfrie kvoter i EU. Når tilgangen reduseres gjennom brexit, er det naturlig at prisen som betales, kuttes tilsvarende.
Det er også slik at Norge mest trolig vil komme til å inngå en eller annen form for handelsavtale med Storbritannia, enten direkte eller indirekte. Storbritannia vil som del av en slik avtale kunne komme til å kreve tilgang til å eksportere landbruksprodukter til Norge. Dersom kvotene EU har i Norge ikke reduseres samtidig som Storbritannia her gis innrømmelser, vil dette innebære at Norge vil måtte betale en høyere pris for den samlede markedstilgangen enn tilfellet er i dag. Det forutsettes at statsråden og regjeringen gjør hva den kan for å hevde norske interesser og følgelig tar grep for å påse at Norges handelsvilkår ikke forverres på denne eller andre måter.