Skriftleg spørsmål fra Martin Henriksen (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1463 (2015-2016)
Innlevert: 18.08.2016
Sendt: 18.08.2016
Svart på: 26.08.2016 av kulturminister Linda Hofstad Helleland

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): Hvilke forsikringer kan statsråden gi for at dekninga i det nye DAB-nettet vil være fullt tilfredsstillende sammenliknet med dagens FM-nett, og dersom dekninga vil være viser seg mangelfull, med de konsekvenser dette kan ha, vil statsråden iverksette særskilte tiltak eller vurdere å utsette den planlagte slukkinga av FM-nettet?

Grunngiving

Stortinget vedtok i 2011 en overgang til DAB, og at FM-nettet vil slukkes regionvis i løpet av 2017. I Troms og Finnmark slukkes FM-nettet 13.12.2017.
Overgangen fra FM til DAB har skapt stort engasjement. I Stortingets vedtak fra 2011 om at radiomediet skal digitaliseres ble det satt flere kriterier som måtte oppfylles før en slik slukking. Det har kommet flere bekymringer om mangelfull dekning, særlig i distrikter og om dekninga til havs. Utbygginga av DAB-nettet er enda ikke fullført, og flere sendere skal opp i Troms og Finnmark. Regjeringa bør det neste året følge nøye med på situasjonen for å forsikre seg om at folk i hele landet og Nord-Norge er sikret et fullgodt tilbud. Å lytte til publikums erfaringer i denne sammenhengen vil være særdeles viktig.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Et bredt stortingsflertall, sluttet seg i 2011 til kriteriene for å digitalisere det riksdekkende radionettet. Aktørene har utvidet sitt radiotilbud med en rekke nye kanaler for å øke oppslutningen om digitalradio og påtatt seg store forpliktelser i tillit til at norske politikere står ved disse kriteriene. Lytterne har tatt i bruk det utvidede tilbudet. Radiolyttingen holder et høyt nivå og det norske radiomarkedet har en bedre utvikling enn i mange andre europeiske land.
I 2015 konkluderte Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom) med at befolkningsdekningen i NRKs DAB-nett er bedre enn dekningen P1 har i FM-nettet. Ifølge Nkom hadde NRKs DAB-nett per 1. januar 2015 99,5 prosents befolkningsdekning, mens P1 hadde 98,6 prosents befolkningsdekning i FM-stereo. I FM-nettet har P2 og P3 dårligere dekning enn P1. Fra 2017 vil alle NRKs 14 digitale radiokanaler ha like god dekning. I DAB-nettet vil derfor de som bor i de tynnest befolkede delene av landet ikke lenger kun kan lytte til en enkelt radiokanal, men ha glede av NRKs samlede radiotilbud. Nkom har videre konkludert med at befolkningsdekningen til det kommersielle DAB-nettet er bedre enn dekningen til Radio Norge i FM-nettet. I FM-nettet har P4 lavere dekning. I DAB-nettet vil den gode dekningen omfatte opp til 20 riksdekkende kommersielle kanaler.
I 2015 konkluderte Nkom med at NRKs DAB-nett har noe bedre veidekning enn FM-nettet. Videre utplasserer Statens Vegvesen i løpet av 2016 DAB-sendere i alle riksvegtunneler som har nødkommunikasjon (nødnett) i dag, alle riksveitunneler som er over 500 meter med årsdøgntrafikk (ÅDT) på over 5000 kjøretøy og alle nye veituneller over 500 meter. Dette innebærer at det vil være DAB-dekning i minst like mange tuneller i riksveinettet som i FM-nettet. Fylkesveinettet er fylkeskommunenes ansvar og vegmyndighetene har oppfordret fylkeskommunene til å følge samme plan som riksveinettet. Til forskjell fra FM-nettet hvor det med noen unntak bare er NRK P1 som har tunelldekning, gir DAB-nettet tunelldekning for alle NRKs kanaler samt kommersielle radiokanaler.
Når det gjelder dekningen til havs er DAB-nettet planlagt og bygd ut for å gi dekning minst 50 kilometer ut fra land langs hele kysten. For å teste om dekningen av NRKs DAB-nett er reell har NRK i samarbeid med Redningsselskapet gjennomført flere måleturer langs kysten og utarbeidet en rapport om DAB-dekningen til sjøs. I rapporten konkluderes det med at DAB-dekningen langs kysten er god og at dekningen stemmer overens med dekningskartene. Samtidig viser rapporten at det er viktig å bruke utvendig antenne for å få godt mottak.
Nkom har foretatt dekningsmålinger i felt for å verifisere sine egne beregninger. Videre har NRK og Digitalradio Norge gjennomført en rekke kontrollmålinger av Nkoms beregninger. NRK og Digitalradio Norge rykker dessuten fortløpende ut og foretar kontrollmålinger ved klager på mottaksforholdene. Lytternes høye forventninger til digitalradio og enkelte rapporter om manglende dekning, har ført til at NRK i løpet av 2016 vil fase inn et betydelig antall nye sendere som vil gjøre dekningen enda bedre. En høy andel av NRKs ekstrasendere vil plasseres i de tre nordligste fylkene. NRK vil dessuten fortløpende vurdere behovet for ytterligere sendere slik at NRKs DAB-nett får best mulig dekning. Dette viser at både myndighetene og aktørene tar klagene på manglende dekning på alvor.
Digitalradio Norge melder for øvrig imidlertid om at mange av klagene skyldes brukerfeil. Dette er helt naturlig ved bruk av ny teknologi, men det bør ikke brukes som et påskudd for å kritisere DAB-nettet. For eksempel har enkelte ikke skrudd på "service following" eller "DAB til DAB-link" som gjør at bilradioen automatisk følger frekvensen til den kanalen man lytter til. En annen feil er at man ikke har foretatt nytt kanalsøk etter at man har tatt med DAB-radioen på hytta. Behovet for å skifte frekvens ved portabelt mottak, skyldes at NRKs DAB-nett i likhet med FM-nettet er delt inn i forskjellige regioner for å kunne sende lokale sendinger.
Videre vil bedre mottak kunne oppnås ved bruk av en ekstern antenne. Rapporter om dårlig dekning kan også skyldes at enkelte lyttere tror at de kommersielle kanalene skal ha like god dekning som NRKs kanaler og at de derfor klager når en kommersiell kanal faller ut. Det kan selvsagt også være forvirrende at 4 av 14 NRK-kanaler frem til 2017 distribueres i det kommersielle DAB-nettet og per i dag har dårligere dekning enn resten av NRK-kanalene. Fra 2017 vil imidlertid samtlige NRK-kanaler bli distribuert i Regionblokka, slik at hele NRKs radiotilbud vil ha like god dekning.
Jeg mener derfor at Stortingets forutsetning om at det digitale radionettet skal ha tilsvarende dekning som FM-nettet er oppfylt og at det derfor ikke er noe grunnlag for å utsette digitaliseringen av radiomediet.
Digitalradiomeldingen la opp til en aktørstyrt prosess. Det sentrale for myndighetene har vært å legge til rette for digitaliseringen ved å oppstille kriterier for avvikling av FM-nettet, ikke å velge en bestemt digitalradioteknologi. Aktørene baserer seg ikke utelukkende på DAB, men benytter flere digitale distribusjonsplattformer. Radiokanalene er derfor også tilgjengelig over mobilt bredbånd, det digitale bakkenettet for TV, satellitt-TV og kabel-TV. Også lytterne står fritt til å bestemme hvilken digital radioteknologi de ønsker å benytte. Internettradio fungerer for eksempel godt i private hjem. I bilen kan det fort bli dyrt å basere seg på mobilt bredbånd og dekningen er per i dag langt dårligere enn DAB-nettet. Det er derfor en fordel for lytterne at det i tillegg til mobilt bredbånd eksisterer et DAB-nett som dekker hele landet og der lytterne ikke må betale for å høre på radio.