Skriftleg spørsmål fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1504 (2015-2016)
Innlevert: 29.08.2016
Sendt: 29.08.2016
Svart på: 05.09.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tone Wilhelmsen Trøen (H)

Spørsmål

Tone Wilhelmsen Trøen (H): Hvordan ser helseministeren på at en nylig publisert norsk studie bekrefter at det også i Norge er kjønnsforskjeller i hvordan kvinner og menn behandles ved hjerteinfarkt, til tross for at retningslinjene anbefaler lik behandling, og hvordan kan helseministeren sikre at retningslinjene følges, og at norske kvinner får samme behandling som norske menn ved hjerteinfarkt?

Grunngiving

Tidligere studier i andre land har vist at det er kjønnsforskjeller i utredning og behandling ved hjerteinfarkt, til tross for at internasjonale retningslinjer anbefaler lik behandling av kvinner og menn. Basert på ferske tall fra Norsk hjerteinfarktregister har forskere, med Jarle Jortveit ved Sørlandet sykehus i spissen, undersøkt om det forelå slike forskjeller også i Norge. Totalt 26447 hjerteinfarkt inngår i studien i tidsrommet 2013-2014. Studien viser at det også i Norge er kjønnsforskjeller i utredning og behandling av hjerteinfarkt. Færre kvinner enn menn ble utredet med koronar angiografi ved akutt hjerteinfarkt og kvinner fikk sjeldnere enn menn anbefalt sekundærprofylaktisk medikasjon. Forskerne mener årsakene til kjønnsforskjellene ikke er kjent, men at tilleggssykdommer og mulig større risiko for bivirkninger hos kvinner kan være medvirkende faktor. Ulike oppfatninger hos behandlede leger kan også ha hatt betydning for ulikheter i behandlingen. Studien påpeker altså forskjeller mellom norsk praksis og aksepterte behandlingsanbefalinger. Forskjeller som gjør at kvinner ikke opplever likeverdig behandling som menn ved hjerteinfarkt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det skal være likeverdige helsetjenester i Norge uavhengig av kjønn. Tidligere studier har imidlertid vist at det er kjønnsforskjeller i utredning og behandling ved hjerteinfarkt, til tross for at internasjonale retningslinjer anbefaler lik behandling av kvinner og menn. Som representanten Trøen viser til, foreligger det en studie om samme tema som viser at færre kvinner enn menn ble utredet med koronar angiografi, og at kvinner i mindre grad enn menn ble anbefalt sekundærprofylaktisk medikasjon. Studien viser også at overlevelsen etter hjerteinfarkt i Norge ser ut til å være like god for kvinner som for menn.
Jeg mener denne studien er viktig for å få økt kunnskap om kjønnsforskjeller i pasienters tilgang til helsetjenester. I en artikkel på Oslo universitetssykehus' nettsider uttaler samtidig en av forfatterne av studien, Sigrun Halvorsen, at det ikke er grunnlag for å si at det er store forskjeller i behandlingen mellom kvinner og menn. Hun mener at alder og tilleggssykdommer er viktigere enn kjønn når det gjelder avgjørelsen om en pasient skal undersøkes med koronar angiografi eller ikke. Hun viser også til at kvinner får hyppigere bivirkninger av medikamenter enn menn, og at dette nok er hovedårsaken til at litt færre kvinner enn menn får behandling med enkelte medikamenter.
Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for å øke kunnskapen om årsakene til forskjeller i helse- og tjenestetilbud mellom kvinner og menn. Kjønnsaspektet skal ivaretas i forskningen som finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet, og jeg syns det er positivt at det har kommet en studie som belyser kjønnsforskjeller i utredning og behandling av hjerteinfarkt. Dette viser betydningen av å utvikle gode kvalitetsregistre, noe jeg er opptatt av. Jeg vil også nevne at Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse arbeider med kunnskapsformidling om kvinners helse i et livsløpsperspektiv. I perioden 2014-18 er hjerte- og karsykdom et av områdene kompetansetjenesten vil styrke innsatsen på når det gjelder kjønnsforskjeller i helse.
Mer generelt mener jeg vi må interessere oss for uberettiget variasjon i helsetjenesten, fordi det kan være et tegn på dårlig kvalitet. Stor variasjon utfordrer prinsippet om likeverdig tilgang til helsetjenester, og reiser spørsmål om riktig planlegging, prioritering og kvaliteten på tjenestene. De regionale helseforetakene er i oppdragsdokumentet for 2016 bedt om å redusere uberettiget variasjon. Variasjon blir også tema i den neste årlige stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.