Kjersti Toppe (Sp): Kva prosess er det som ligg bak tildelinga av 30 mill. kr og kva vurderingar ligg bak avgjerda om å tildele Universitetet i Oslo forskingsmidlar utanom ordinære fordelingskanalar, over kva for post i statsbudsjettet vert dette finansiert, korleis vil han sikra at dette styrkjer klårspråkarbeidet både på bokmål og nynorsk og kva vil statsråden gjera for å sikra at alle jus-studentar i landet får eit tilsvarande tilbod som det ein her har finansiert for Oslo-studentane?
Grunngiving
I pressa har det gått fram at Kommunal og moderniseringsdepartementet har inngått ein avtale med Universitetet i Oslo om eit program for forsking og utdanning om «Klart språk i jussen». Det juridiske fakultet er tildelt 30 millionar kroner til dette prosjektet over ein tiårsperiode, som skal dekka eit professorat og to forskarstillingar, og det går fram at dette skal inngå i undervisinga ved fakultetet.
Dette kan vera eit godt og viktig tiltak som kan bidra til å gje samfunnet betre regelverk og gjera det enklare for borgarane å få kunnskap om rettsreglar og rettslege spørsmål. Måten dette ser ut til å ha skjedd på ser likevel ut til å vera sterkt i strid med måten fordeling av midlar til høgare utdanning og forsking normalt skjer på, og reiser alvorlege spørsmål om forfordeling og om mangel på transparens og fagleg vurdering.
På heimesida til departementet står det at «Klart språk blir en del av jusutdanningen» og viser bilete av Statsråden og rektor ved Universitetet i Oslo som skriv under avtalen. Nå er det slik at Universitetet i Oslo utdannar om lag halvparten av landets juristar, ved sida av utdanningane i Bergen og Tromsø. Ei satsing på språkutdanninga for juristar burde klart ha omfatta alle institusjonane, ikkje berre ein som utdannar halvparten av juristane, dersom målet var å gje alle framtidige jurister ei betre språkleg skulering.
Det ligg også eit språkpolitisk element i dette ved at ein har favorisert det fakultet som har minst andel av nynorskstudentar, og veldig få tilsette som publiserer på nynorsk. Problemet med uklart og oppstylta juristspråk er i stor grad eit problem som har bakgrunn i gamalt embetsmannsspråk på riksmål eller bokmål. Nynorsk er eit klarare språk med mindre bruk av passivformer, men også nynorskbrukande juristar har bruk for støtte til utvikling av eit godt språk innanfor ein profesjon og tradisjon der bokmålet har vore så dominerande. Utviklinga av det nynorske rettsspråket er i stor grad knytt til Det juridiske fakultet i Bergen som nettopp fekk målprisen for sitt arbeid med nynorsk i rettsspråket.
Forskingsmidlar og midlar til høgare utdanning blir i Noreg tildelt av Kunnskapsdepartementet delvis gjennom basismidlar som er fordelte etter nøye vurdering og gjennom belønningsmidlar som institusjonane konkurrerer hardt om gjennom studiepoengproduksjon og forskingsresultat målt etter ulike parameter. I tillegg blir offentlege forskingsmidlar kanaliserte gjennom Noregs Forskingsråd som tildeler midlar på grunnlag av faglege vurderingar der forskarar frå ulike institusjonar konkurrerer om midlar. Stortinget har nyleg hatt ein grundig diskusjon om offentleg forskingsfinansering på grunnlag av St. meld. nr. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for forskning.
Slik det framstår har ein i dette tilfellet tildelt midlar frå Kommunal og moderniseringsdepartementet direkte til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, etter interne kontakter og drøftingar, heilt utanom det ordinære systemet, og utan ei vurdering av korleis ein på nasjonal basis ville kunne oppnå mest effekt av desse midlane. Det ser heller ikkje ut til at anbodssystemet for konkurranse om oppdragsforsking er fylgt. Ved at ein også finanserer utdanning skjer det også ei klar prioritering av fakultetet i Oslo både gjennom at dei får midlar utanfor det ordinære systemet og ved at studentane der får eit tilbod som dei andre jus-studentane i landet ikkje får.