Svar
Jan Tore Sanner: Regjeringens utgangspunkt er at de som ønsker det, skal kunne eie sin egen bolig. Når vi eier boligen vår, tar vi bedre var på den. Det å eie er også bra for forutsigbarheten for den enkelte, og for å sikre et stabilt og godt bomiljø.
Avdempingen i boligprisveksten i fjor høst og i vinter er blitt etterfulgt av sterk vekst gjennom våren og sommeren. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskere enn deres inntekter. Målt som andel av disponibel inntekt, har husholdningenes gjeld aldri vært høyere enn nå. Det er en fare for at utviklingen i boligpriser og gjeld kan utløse eller forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi.
Den høye veksten i boligprisene siden årtusenskiftet, må ses i sammenheng med sterk inntekt- og befolkningsvekst, lave renter og lett tilgang på lån i bankene. Også forventninger om videre prisvekst kan ha bidratt til å trekke opp boligprisene. Samtidig er det utfordringer på tilbudssiden av boligmarkedet.
Det er store regionale forskjeller i boligprisutviklingen. Mens boligprisene det siste året har steget med over 16 pst. i Oslo, har de falt med vel 6 pst. i Stavanger. Situasjonen i Oslo er et eksempel på hvor viktig det er å legge forholdene bedre til rette, slik at boligbyggingen kan skje raskere, enklere og til en lavere kostnad. Unødvendige regler og krav må fjernes eller forenkles, slik at vi kan få flere boliger inn i markedet.
Samtidig er det positive trekk. I første halvår i år ble det gitt tillatelse til å sette i gang bygging av 17.421 nye boliger. 16 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Det høyeste tallet for et første halvår på hele 2000-tallet.
For å sikre helhet, sammenheng og gjennomføringskraft i boligpolitikken, har regjeringen samlet ansvaret for plan- og bygningsloven i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi har allerede gjennomført en rekke forenklinger i et uoversiktlig og omfattende regelverk. Vår strategi for boligmarkedet, som ble lagt fram i fjor, ga en oppsummering av gjennomførte og planlagte tiltak.
Noen av disse endringene er forenklinger i byggteknisk forskrift, som innebærer at mindre leiligheter nå kan bygges flere hundre tusen kroner billigere enn før. Vi har også forenklet kravene til eksisterende bygg, slik at det er enklere å leie ut del av bolig enn tidligere.
Vi har innført flere tidsfrister for kommunene som behandler byggesaker, og strammet inn på muligheten for omkamper der sakene allerede er avgjort. Dette har vi gjort for at innbyggere og næringsliv kan gå raskere i gang med byggingen.
I Oslo er om lag hver femte bolig en sekundærbolig (tall fra 2014). Dette kan bidra til å presse prisene opp. På den annen side bidrar en høy andel sekundærboliger til et større tilbud av utleieboliger for de som ikke har anledning til eller ønsker å kjøpe egen bolig. Regjeringen har, i samarbeid med KrF og Venstre, gradvis redusert den skattemessige favoriseringen av sekundærbolig i formuesskatten. Formuesverdsettelsen av slike boliger er økt fra 50 pst. i 2013 til 80 pst. i 2016. Lavere formuesskattesats reduserer også den relative skattefavoriseringen av fast eiendom sammenlignet med andre investeringer. Videre har reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 til 25 pst. ført til at rentefradraget får en lavere skattemessig verdi, og dermed isolert sett gjort det noe mindre gunstig å ta opp lån.
Regjeringen jobber også med nye tiltak for å fremme boligbyggingen. Før sommeren sendte vi forslag til Stortinget om ytterligere forenklinger av plan- og bygningsloven. Særlig viktig er forslaget om at kommunene på en enklere og raskere måte enn i dag skal kunne endre eksisterende reguleringsplaner, for eksempel omdisponere områder fra næring til bolig, eller tillate større utnyttelse av arealet enn den opprinnelige planen legger opp til.
Bedre samordning av areal- og transport i og rundt de store byene er avgjørende for å få økt boligbyggingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider derfor for en helhetlig og bærekraftig utvikling i kollektivknutepunktene. Regjeringen vurderer også å sette tydeligere krav om høy arealutnytting, og at arealbruken må bygge opp under investeringer og tilrettelegging for kollektivtransport. Dette gjør vi gjennom å kople sammen byutviklingsavtaler og bymiljøavtaler for de ni største byregionene.
Regjeringen vil i løpet av høsten sende på høring forslag til nye bestemmelser i byggteknisk forskrift. Byggereglene skal forenkles og forbedres, blant annet ved at vi fjerner krav eller lemper på krav. Regelendringene vil først og fremst gjelde boliger, og etter planen skal nye og enklere krav tre i kraft i 2017.
Det kan ta tid før tiltak på tilbudssiden virker. For å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet og i husholdningenes gjeld, fastsatte Finansdepartementet derfor nye forskriftskrav i fjor sommer. Forskriften gir klare krav til bankenes boliglånspraksis, samtidig som den gir bankene fleksibilitet til å utøve godt bankhåndverk.
Boliglånsforskriften skal i utgangspunktet gjelde frem til 31. desember 2016. Finansdepartementet ba i juni Finanstilsynet om å vurdere om forskriften har virket, og om den bør avvikles eller videreføres. Finanstilsynets analyse tyder på at forskriften har hatt en viss effekt på utlånsveksten, men samtidig har boligprisveksten og økningen i husholdningenes gjeld vært høy det siste året. Finanstilsynet foreslår derfor at forskriften endres og videreføres. Finansdepartementet har sendt Finanstilsynets forslag på høring med frist 24. oktober.
Det er viktig å understreke at det er kommunene som har ansvar for å tilrettelegge for en tilstrekkelig stor boligbygging. Kapasitet og effektivitet i den kommunale planleggingen, og evne til å vedta et tilstrekkelig antall ferdigregulerte boliger, er spesielt viktig. Dette gjelder selvsagt i alle pressområder, og ikke bare i Oslo. Situasjonen i Oslo synes imidlertid å være mer utfordrende og kompleks enn i andre byer per i dag.
Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å få fart på boligbyggingen, og vi jobber med flere. Kommunene, herunder Oslo, bør ta i bruk det handlingsrommet vi har skapt, og rydde opp i gamle planer, prioritere boligprosjekter og forenkle lokalt regelverk, jakte på tidstyver i byggesaksbehandlingen, jobbe sammen med utbyggerne og ta i bruk digitale verktøy.
Avslutningsvis vil jeg understreke at vi jevnt over har et godt boligmarked i Norge. Regjeringen vil prioritere videre arbeid med forenkling av byggeregler, utvikling av gode digitale løsninger og effektivisere prosesser hvor myndighetene er involvert.