Terje Aasland (A): I forbindelse med høringen på forslag til ny avtale mellom Norge og Finland om forvaltning av laksefiske i Tanavassdraget er det blitt kjent gjennom høringsinnspillene at Tanalovens bestemmelser ikke har blitt ivaretatt for å sikre det lokale forvaltningsorganet innflytelse på forvaltningen i Tanavassdraget.
Kan jeg be statsråden redegjøre for og gi en vurdering av legaliteten i forslag til ny avtale for fiske i Tanavassdraget?
Grunngiving
Klima- og miljødepartementet sendte forslag til ny avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget på høring 30.6.2016. Forslaget er basert på forhandlinger som har pågått siden 2012, og som nå er avsluttet. Høringen ble avsluttet den 12.8.2016 og saken ligger nå til behandling i departementet.
Ved en gjennomgang av høringssvarene har jeg merket meg at det anførers at elvedalsbefolkningens tradisjonelle kunnskap om naturlige forhold som kan påvirke laksebestanden(e) ikke har vært en del av kunnskapsgrunnlaget for forhandlingene. Både kunnskap og erfaring er viktig for utarbeidelse av ny avtale. Derfor vil det være av interesse å få en oversikt over hvilke aktive tiltak som er gjort av departementet for å fremskaffe kunnskap som har dannet grunnlag for forhandlingene.
Jeg har merket meg at Tanavassdragets Fiskeforvaltning skriver i sin høringsuttalelse at et helt sentralt punkt i selve overenskomsten ikke ble behandlet på det siste forhandlingsmøtet hvor Tanavassdragets Fiskeforvaltning deltok, 19.og 20. mai d.å. Jeg ber derfor statsråden redegjøre for om hvordan det lokale forvaltningsorganet har blitt sikret den innflytelse på forvaltningen som Tanaloven forutsetter.