Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1654 (2015-2016)
Innlevert: 26.09.2016
Sendt: 27.09.2016
Svart på: 30.09.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Krigsseilerne etter andre verdenskrig har i følge lov fri sykebehandling, legehjelp, medisiner, kur og pleie, jfr. loven tekst om er sitert i begrunnelsen. Jeg er gjort kjent med at en person som var omfattet av ordningen, nå er fratatt godene og ikke engang kommer under ordningen med frikort. Det er helt urimelig at disse få gjenlevende krigsseilerne skal fratas gratis helsehjelp. I følge NAV skal bestemmelsene være endret.
Hvorfor og når ble bestemmelsene endret?

Grunngiving

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1946-12-13-22
Lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner.
Kapitel II. Ytelser under sykdom.
§ 4. Under krigsbetinget sykdom, jfr. kapittel I ytes fri sykebehandling og sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel, jfr. dog § 24 sjette ledd.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om refusjon av utgifter ved sykebehandling etter denne lov.
0 Endret ved lover 18 Des. 1964 nr. 12, 13 juni 1980 nr. 45, 14 juni 2002 nr. 22.
§ 5. Sykebehandlingen består i nødvendig legehjelp, medisin, kur og pleie - i tilfelle på sykehus eller annen kuranstalt - fra skaden inntraff og så lenge det trenges. Videre betales nødvendige utgifter i anledning av reise til og fra lege, sykehus eller annen kuranstalt.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Jeg viser til at det er to lover på krigspensjoneringsområdet (de såkalte hovedlovene); lov om krigspensjonering for militærpersoner 13. desember 1946 (militærloven), som omfatter militærpersoner som tjenestegjorde under andre verdenskrig, og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner 13. desember 1946 (sivilloven), som gjelder sivilpersoner som ble påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap.
Ved en tilføyelse 12. juni 1959 til lov 29. juni 1951 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, ble det vedtatt en bestemmelse som gir sjømenn rett til krigspensjon i tilfeller skaden ikke skyldes krigsulykke, men langvarige påkjenninger. Lov 22. mars 1968 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946 (tilleggsloven), lemper på kravet til årsakssammenheng mellom krigsdeltakelsen og uførheten. Loven omfatter bl.a. personer som i tidsrommet 8. april 1940 til 2. september 1945 tjenestegjorde i krigsfarvann på norske skip som den norske regjeringen hadde rådigheten over, eller på utenlandske skip som ble disponert av krigførende land som Norge var alliert med, men bare hvis tjenesten ble utført med samtykke av norsk myndighet, eller hvis den – uten slikt samtykke – var å regne som tillatt.
Etter sivilloven har krigspensjonister, herunder krigsseilere, ved krigsskade krav på fri sykebehandling og sykepenger etter reglene i lovens kapittel II. Sykebehandling består i nødvendig legehjelp, medisin, kur og pleie – i tilfelle på sykehus eller annen kuranstalt – fra skaden inntraff og så lenge det trenges. Videre dekkes nødvendige utgifter i anledning reise til og fra lege, sykehus eller annen kuranstalt. For sammenhengens skyld nevnes at kur og pleie også omfatter bl.a. fysikalsk behandling og hjemmesykepleie som er nødvendig pga. krigsskaden, og at sykebehandling inkluderer tannbehandling som skyldes krigsskade.
Krigspensjoneringslovenes sykebehandlingsregler må ses i sammenheng med det generelle regelverket i folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester. Formålet med kapitlet er å gi hel eller delvis kompensasjon for nødvendige utgifter til helsetjenester ved bl.a. sykdom, skade og lyte. Det er ytre etat under Helsedirektoratet, Helfo, som har ansvaret for ordningen med stønad og refusjon for utgifter til helsebehandling, legemidler og andre utgifter som dekkes av folketrygdloven kapittel 5. I tillegg forvalter Helfo en rekke andre oppgaver, bl.a. frikort for helsetjenester. Det er imidlertid Arbeids- og velferdsetaten, sentralisert til NAV Pensjon i Oslo, som behandler krav om bl.a. sykebehandling med utgangspunkt i lovene om krigspensjonering.
Regjeringen er opptatt av at det skal være gode ordninger for krigspensjonistene. I en slik kontekst viser jeg til at krigspensjoneringslovene, som i praksis sikrer denne gruppen, herunder krigsseilerne, fri sykebehandling, ligger fast. I sakens anledning har jeg også vært i kontakt med Arbeids- og velferdsetaten, som opplyser at det ikke har skjedd endringer i håndhevelsen av dette regelverket.
Dersom det er krigspensjonister som mener at de ikke får dekket utgifter til sykebehandling i samsvar med gjeldende regelverk, kan disse ta kontakt med NAV Pensjon i Oslo, for å få oppklart og ryddet av veien eventuelle misforståelser.
Videre opplyses på generelt grunnlag om at de som ikke er enige i Arbeids- og velferdsetatens avgjørelser, kan påklage vedtaket til NAV Klageinstans. Klageinstansens vedtak kan påankes til Trygderetten, en uavhengig ankeinstans med domstolspreg. Trygderettens kjennelser kan bringes direkte inn for lagmannsretten.