Skriftleg spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:15 (2016-2017)
Innlevert: 04.10.2016
Sendt: 05.10.2016
Svart på: 13.10.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Enkeltpasienter får anbefalt av det offentlige helsevesen å ta i bruk medisiner som pasienten må betale selv fordi det offentlige helsevesen ikke har tatt i bruk medisintypen enda. Dette er varer som pasienten i dag må betale moms for.
Mener helse- og omsorgsministeren det er rimelig at disse pasientgruppene i tillegg til å ta kostnaden for medisinen også skal belastes med full moms til staten - og hva utgjør det samlede momsbeløpet staten mottar på denne type medisinkjøp?

Grunngiving

Vi har en medisinsk utvikling som gjør at alle nye tilgjengelige medisiner ikke vil være tatt i bruk av det offentlige helsevesen fra det tidspunkt de er tilgjengelig for en pasientgruppe. Behovet for prioritering av helsekronene gjør at man heller ikke kan tilby all tilgjengelig medisin i det offentlige helsevesen fra det tidspunkt den er tilgjengelig.
Samtidig opplever mange av de som er berørt av en slik situasjon at man må akseptere at medisin som ikke er tatt i bruk av det offentlige helsevesen må man selv betale for. Men de opplever også at det blir svært urimelig at man i tillegg til å bli påført store kostnader for selve medisinen, også må betale fullt ut moms til staten. Det bør derfor være av offentlig interesse å få vurdert størrelsen på disse kostnadene som utgjør momsen på denne type medisinkjøp. Det er liten tvil om at en ordning som hadde hatt preg av helt eller delvis momsfritak eller refusjon av moms for kjøp av medisin som var anbefalt, men ikke tatt i bruk av det offentlige helsevesen, ville kunne bidratt på en positiv måte for enkeltpasienter med en alvorlig diagnose som i tillegg opplever å komme opp i et vanskelig økonomisk uføre pga. store kostnader for medisinkjøp.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: På alt salg av legemidler er det merverdiavgift på 25 pst. i Norge. Jeg mener at et eventuelt fritak for merverdiavgift for legemidler som det offentlige helsevesenet ikke har tatt i bruk vil bryte med prinsippene for prioritering i og finansiering av helsetjenesten. Temaet er drøftet i Meld. St. 34 (2015-2016), kapittel 13.3:
Stortinget bevilger penger til de regionale helseforetakene og de regionale helseforetakene må innenfor disse rammene beslutte hvilke behandlingsmetoder som skal tas i bruk. Dersom myndighetene ønsker å utvide de økonomiske rammene til sykehusene bør dette, etter departementets vurdering, skje direkte gjennom en økning av rammene til helsetjenesten, ikke indirekte gjennom avgiftslettelser ved privat kjøp av legemidler. Dersom enkelte legemidler fritas for merverdiavgift underlegges disse i realiteten andre krav til prioritering enn øvrige legemidler som det offentlige finansierer. Dette er ikke i tråd med målsettingen om likeverdig tilgang til legemidler på tvers av pasienter og pasientgrupper, og vil etter departementets vurdering kunne redusere det totale antallet gode leveår som ressursene i helsetjenesten kan gi.
Departementet har ikke en samlet oversikt over salg av legemidler i Norge som finansieres utenfor det offentlige helsevesenet, enten av privatpersoner eller gjennom helseforsikringer, og kan derfor ikke beregne hvilket beløp staten mottar i merverdiavgift gjennom slikt salg.
Ønsker representanten å fremme forslag om å etablere en refusjonsordning for merverdiavgiften på privatfinansierte legemidler som er under vurdering av Legemiddelverket eller Beslutningsforum så kan en be om utredning av provenyvirkning av dette i forbindelse med budsjettarbeidet i Stortinget. Som representanten er kjent med vil dette da måtte dekkes inn i statsbudsjettet og prioriteres på bekostning av for eksempel mer penger til annen pasientbehandling.