Dokument nr. 15:89 (2016-2017) Innlevert: 19.10.2016 Sendt: 20.10.2016 Svart på: 04.11.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Ruth Grung (A): Å fjerne økonomiske barrierer for de tyngste rus- og psykiatripasientene vil gi dem bedre tilgang til nødvendige helsetjenester. Det er en pasientgruppe som ofte mangler kontroll over egen tilværelse og økonomi. Det koster også helsevesenet mye å administrere manglende evne til egenbetaling. Hvor mye vil det koste å gi de mest slitne rus- og psykiatripasientene fritak for egenandel?
Bent Høie: BrukerPlan er et verktøy i kommunene til kartlegging av personer som er registrert med kommunale tjenester, og som fagpersonene i vedkommende tjeneste vurderer at har et rusproblem og/eller psykiske helseproblemer. I 2015 var det 222 kommuner som benyttet seg av BrukerPlan. Basert på denne rapporteringen anslår Helsedirektoratet at det i alt er om lag 30 000 mennesker med rusavhengighet og eller psykiske lidelser og med et funksjonsnivå som tilsier at de trenger omfattende tjenester. Det kan legges til grunn at om lag 30 000 personer inngår i den målgruppe representanten beskriver i sitt spørsmål. Dersom denne gruppen skulle gis fritak for egenandel, dvs. pasientbetalinger for tjenester som inngår i tak 1-ordningen, vil dette medført en kostnad tilsvarende nivået på tak 1 (2 185 kroner i 2016) multiplisert med 30 000 pasienter, altså om lag 65 mill. kroner. Anslaget er beheftet med stor usikkerhet. Det ville imidlertid være veldig komplisert å innføre en slik fritaksordning. Dette følger av at ordningen måtte gjelde på alle klinikker, behandlere og omsorgsnivåer uten at den enkelte pasient som skulle inngå i den skjermede pasientgruppen kunne identifiseres fra objektive kriterier.