Grunngiving

Sentralskattekontoret har i disse dager opplyst at de nesten 200 vertskommuner for kraftanlegg vil få et inntektsbortfall i eiendomsskatten i 2017 på 380-400 millioner kr. Disse kommunenes budsjettsituasjon er dermed blitt svært vanskelig, nedgangen er verken varslet eller forutsett.
Reduksjonen i eiendomsskatt vil videre alt annet likt føre til økte inntekter for staten i form av økte inntekter fra selskapsskatten og økt grunnrenteskatt, en virkning som verken er planlagt eller budsjettert med.
Nedgangen i kommunenes eiendomsskatt skyldes i hovedsak lavere kraftpriser, men også andre forhold som økning i grunnrenteskatten, økte drifts- og vedlikeholdskostnader mv. En viktig faktor i beregningen av eiendomsskattegrunnlaget er kapitaliseringsrenten. Eiendomsskattegrunnlaget finnes ved en beregnet nåverdi av anleggets fremtidige nettoinntekter, jf. skatteloven § 18-5, og ved nåverdiberegningen benyttes en kapitaliseringsrente fastsatt av Finansdepartementet. En vesentlig forklaring på det lave eiendomsskattegrunnlaget er at finansdepartementet ikke har foretatt justeringer av kapitalsieringsrenten i tråd med nedgangen i det generelle rentenivået, den har i stedet ligget fast på 4,5 % siden 2011. Stortinget sluttet under budsjettbehandlingen for 2012 til regjeringens forslag om å fastsette kapitaliseringsrenten for eiendomsskatteformål som ledd i den årlige budsjettbehandlingen:

"Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om justering av maksimums- og minimumsverdiene og fastsettelse av kapitaliseringsrenten for årene etter 2013 i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen."

Kapitaliseringsrenten ble tidligere fastsatt med en normrente basert på gjennomsnittlig rente for 12 måneders statskasseveksler, og et risikopåslag. Den nominelle renten for 12 måneder statskasseveksler er redusert i perioden 2011-2015 fra 2,12 % til 0,73 %, og ytterligere til 0,5 % i 2016.