Skriftleg spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:217 (2016-2017)
Innlevert: 10.11.2016
Sendt: 11.11.2016
Svart på: 18.11.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): På hvilken måte vil statsråden ivareta fusjonsavtalen som sier at det skal planlegges for at aktiviteten ved etablerte campuser og studiesteder skal opprettholdes og videreutvikles og at universitetets satsing på Helgeland skal ta utgangspunkt i og videreutvikle tidligere Universitet i Nordland og Høgskolen i Nesnas eksisterende fasiliteter, bemanning og kompetanse?

Grunngiving

Nord Universitet har vedtatt å redusere studieporteføljen av tilbud på over 30 studiepoeng til studiested avdeling Nesna. Det er uro om framtida til lærerutdanningen på Nesna. De to grunnskolelærerutdanningene kan bli flyttet til Mo i Rana. Etter fusjonen er studenttallet halvert og flere studietilbud er kuttet. Både studenter og tilsatte lever i uvisshet. Studiestedet er en hjørnesteinsbedrift i kommunen og det vil være kritisk for arbeidsplasser, bosetting og regionen dersom Nesna strippes og legges ned. I tillegg har studiestedet en sentral og viktig rolle i å bidra til å øke kompetansenivået i befolkningen i et område der en sliter med lavt kompetansenivå. Regjeringen er ansvarlig for fusjonsprosessene og at studiestedene skal bestå slik statsråden tidligere har bekreftet.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: I oktober 2015 ble det bestemt at Universitetet i Nordland (UiN), Høgskolen i Nesna (HiNe) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) skulle slås sammen til det nye Nord universitet fra 1. januar 2016. De tre institusjonene hadde utarbeidet en felles plattform, som beskriver noe av bakgrunnen for at institusjonene gikk inn for en sammenslåing. En del av visjonen var at en sammenslåing skal bidra til en bedre regional fordeling av kompetanse og kunnskapsutvikling for fremtiden.
I plattformen trekker de tre institusjonene opp noen grunnprinsipper som de mener bør ligge til grunn for sammenslåingen. Bl.a. bør det nye universitetet organiseres med utgangspunkt i partenes styrker og campusstruktur, og med dagens studiesteder. Institusjonene har som en av de grunnleggende forutsetningene at det nye universitetet skal tilby de store profesjonsutdanningene bredt i regionen.
Universitetet er viktig for regionalt arbeidsliv, og rekrutteringen til bl.a. grunnskolelærerutdanningene, som representanten Tingelstad viser til i begrunnelsen for spørsmålet, gir grunn til bekymring. Særlig gjelder dette rekrutteringen til studiested Nesna. Fra NAVs undersøkelser vet vi at det er mangel på kvalifiserte lærere i regionen, og lav søkning til grunnskolelærerutdanning har vært et problem over tid. Rekrutteringssituasjonen i Nord-Norge kan føre til lærermangel i regionen, og må tas på alvor. Kunnskapsdepartementet er i dialog med universitetene i Nord-Norge om denne situasjonen, men det er svært viktig at også kommuner og fylkeskommuner ser sitt ansvar for å støtte opp under rekruttering til læreryrket.
Styret for Nord universitet har ansvaret for å videreutvikle universitetet, basert på de tre institusjonene som ble slått sammen. Plattformen som ble utarbeidet, er en del av bakgrunnen for de vurderinger styret må gjøre, men den fratar ikke universitetets styre den frihet og det ansvar det etter loven har for virksomheten.
Med dette som noe av bakgrunnen, mener jeg det er viktig at styret for universitetet aktivt vurderer utdanningstilbudene, hvor og hvordan de bør tilbys. Nord universitet har et ansvar for hele regionen og må vurdere hvordan behovene best kan møtes. Dette kan innebære vanskelige avveininger og prioriteringer i styret. Loven legger et stort ansvar til styret. Styrets vurdering vil derfor stå helt sentralt i den videre dialogen mellom universitetet og departementet.