Skriftleg spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:229 (2016-2017)
Innlevert: 14.11.2016
Sendt: 14.11.2016
Svart på: 22.11.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil justis- og beredskapsministeren informere Stortinget om departementet er kjent med ein praksis ute i politidistrikta der politifolk får beskjed om å unnlate å gripe inn mot personar mistenkt for grove narkotika brotsverk fordi dei ut frå ressurssituasjonen må prioritere ressursane mot andre meir prioriterte område slik som vold- og overgrepssaker, kva vil statsråden foreta seg i saka og kan statsråden fremje statistikk over slike saker dei siste åra i dei ulike politidistrikta?

Grunngiving

Viser til oppslag i VG og BT ( 12/11 -og 13/11-16) om ei ny varslarsak i Bergenspolitiet. Politifolk har i følgje varslaren gjennom fleire år har fått ordre om å la vere å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet. Det blir vist til fleire konkrete eksempel, blant anna at politispanarar blei bedt om å avbryte ein aksjon kor dei med stor sikkerheit var i ferd med å beslaglegge fleire kilo amfetamin. Bergen har i mange år vore høgt på overdosestatistikken. Ved stenging av Nygårdsparken som open russcene, var politiet svært aktive med å vise bort rusavhengige og gi 10 000 kroners bøter til narkomane. At politiet samstundes lar alvorlege narkotikalovbrot gå fri, er fullstendig uakseptabelt og rokkar ved sjølve tilliten til politiet.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: For Regjeringen er det viktig å bekjempe alvorlig kriminalitet. De nasjonale prioriteringene innen straffesaksområdet fremgår av Prop. 1 S (2015-2016), Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev for 2016 til henholdsvis Politidirektoratet og Den høyere påtalemyndighet, samt av Riksadvokatens rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2016 (Rundskriv nr. 1/2016) og Politidirektoratets disponeringsskriv til politidistrikt og særorgan for 2016.
I Prop. 1 S (2015-2016) anses både grove integritetskrenkelser og grov profittmotivert kriminalitet, slik som grov narkotikakriminalitet, som alvorlig kriminalitet. Dette reflekteres også i tildelingsbrevene til både Den høyere påtalemyndighet og Politidirektoratet.
Vår virksomhetsstyring rettes inn mot overordnet nivå for styring i tråd med prinsippet om mål- og resultatstyring. Politidirektoratet har det overordnede ansvaret for blant annet den faglige ledelsen og ressursfordelingen til politidistriktene, mens riksadvokaten er øverste leder av påtalemyndigheten og har fagansvar for etterforskningen av straffesaker, herunder behandling og prioriteringer av sakstyper. Gjennom sin fagledelse og inspeksjonsvirksomhet følger påtalemyndigheten opp om prioriteringene og oppfølgingen av straffesakene har skjedd i henhold til lover, instrukser og sentrale føringer. Politimesteren har ansvaret for å prioritere sine tildelte ressurser på beste måte, og i henhold til overordnede prioriteringer.
Justis- og beredskapsdepartementet er generelt kjent med at politidistriktene har ulike utfordringer som varierer fra politidistrikt til politidistrikt.
Det er i spørsmålet etterspurt statistikk for grove narkotikalovbrudd, vold- og overgrepssaker. Det er flere grunner til at det vil være vanskelig å sammenlikne kriminalstatistikken som forespurt. Innføringen av ny straffelov 1. oktober 2015 medførte nye straffesakskoder og endringer i statistikkgrupper/lovbruddskategorier. I tillegg har det fra 2016 blitt en ny geografisk inndeling av politidistriktene. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne data før og etter dette tidspunkt.
Selv uten disse begrensningene vil det være vanskelig å bruke utviklingen på de tre kriminalitetsområdene (narkotika, vold og seksuallovbrudd) til å si noe om politiets prioriteringer. Dette henger blant annet sammen med at narkotikasakene i all hovedsak er såkalte egenproduserte, dvs. at det er politiet som anmelder, noe som betyr at sakstallene i stor grad reflekterer politiets aktivitet. Dette er i liten grad tilfelle når det gjelder vold og seksuallovbrudd. Det vil med andre ord være ulike faktorer som forklarer utviklingen i saksmengden innen de ulike kriminalitetstypene. Den registrerte kriminaliteten påvirkes også av en lang rekke andre faktorer, så som reelle endringer i kriminalitetsbildet, endringer i samfunnsmessige faktorer som påvirker kriminaliteten, av anmeldelsestilbøyeligheten og omfanget av kontrollaktiviteten til politiet og andre kontrollinstanser. Det er også viktig å presisere at lovbruddene innenfor kriminalitetsområdene vil variere i alvorlighetsgrad.