Skriftleg spørsmål fra Sonja Mandt (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:241 (2016-2017)
Innlevert: 16.11.2016
Sendt: 16.11.2016
Svart på: 21.11.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Sonja Mandt (A)

Spørsmål

Sonja Mandt (A): Vil statsråden bidra til å sikre at også fosterfamilier får en klagerett på hjelpetiltak?

Grunngiving

Regjeringen fikk en rekke oppdrag da Stortinget i vår drøfta Fosterhjemsmeldingen. Et av disse var behovet for å styrke motivasjonen til potensielle fosterforeldre.
I nyhetsbilde nå har vi sett manglende offentlig klagerett til ei fostermor i en svært vanskelig situasjon. Det dreier seg om et barn med en sterk funksjonsnedsettelse, og om manglende mulighet til å klage på hjelpetiltak.
Stortinget ba i vår om at fosterfamilier med barn med funksjonsnedsettelser skulle sikres trygge og forutsigbare rammevilkår og god koordinert tilrettelegging. Vi er vant til muligheten med å kunne klage på offentlige vedtak, noe det tydeligvis ikke er for fosterfamilier.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg vil innledningsvis understreke at det er viktig at de som henvender seg til barnevernet blir møtt med respekt og får den bistanden de har behov for. Dette gjelder ikke minst for fosterforeldre som påtar seg en svært viktig omsorgsoppgave på vegne av barneverntjenesten. Fosterforeldre må få den oppfølging og veiledning de trenger for å ivareta barnet og gi det et trygt og stabilt hjem.
Fosterforeldre utøver omsorgen for barnet på barneverntjenestens vegne. Når det gjelder partsrettigheter følger det av forvaltningsloven § 2 e at en part er den en avgjørelse "retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder". Det må avgjøres konkret i den enkelte sak hvem som har en slik tilknytning at vedkommende er å anse som part. I en barnevernssak er det først og fremst barnets foreldre og barnet selv som er parter. Fosterforeldre er ikke parter i fosterbarnets barnevernssak, og har dermed begrenset med klagemuligheter. I saker som gjelder opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse har fosterforeldre rett til å uttale seg for fylkesnemnda, jf. barnevernloven § 4-21 første ledd. I saker som gjelder flytting av barnet kan fosterforeldre i noen tilfeller gis klagerett, jf. barnevernloven § 4-17.
Når et barn skal flytte inn i et fosterhjem skal barneverntjenesten i omsorgskommunen og fosterforeldrene inngå skriftlig avtale om barneverntjenesten og fosterforeldrenes forpliktelser. Ved fosterhjemsplassering etter vedtak om omsorgsovertakelse skal skjema utarbeidet av departementet (fosterhjemsavtalen) benyttes. Ved fosterhjemsplassering etter beslutning om hjelpetiltak eller når privat plassering blir godkjent som fosterhjem skal fosterhjemsavtalen benyttes så langt den passer, jf. forskrift om fosterhjem § 6 annet ledd. Fosterhjemsavtalen er av privatrettslig karakter.
Fosterbarnet skal i utgangspunktet få dekket sine behov gjennom fosterhjemsavtalen. Fosterhjemsavtalen vil imidlertid ikke fange opp de variasjoner eller endringer som skjer i barnets og fosterfamiliens behov over tid. Av den grunn skal barneverntjenesten og fosterforeldrene gjennomgå avtalen minst en gang i året og foreta eventuelle endringer, jf. forskrift om fosterhjem § 6 første ledd. Partene skal ellers gjennomgå avtalen eller punkter i avtalen når en av partene krever det, jf. fosterhjemsavtalen punkt 3.
Dersom barnet har særlig behov kan det settes inn ekstra ressurser eller forsterkningstiltak, for eksempel avlastningsordninger og særskilt veiledning til fosterforeldrene. I fosterhjemsavtalen punkt 3 fremgår det at barneverntjenesten har en plikt til å vurdere og ta stilling til behovet for ekstraressurser eller forsterkningstiltak dersom fosterforeldrene krever det eller forholdene ellers tilsier det.
Avgjørelse om tilførelse av ekstraressurser eller forsterkningstiltak i et fosterhjem, skal reguleres gjennom tillegg til fosterhjemsavtalen. Slike avgjørelser er ikke å anse som hjelpetiltak, og dermed heller ikke som enkeltvedtak etter barnevernloven § 4-4 annet ledd. Saken stiller seg imidlertid annerledes dersom det er fosterbarnet selv eller dens biologiske foreldre som søker om et hjelpetiltak eller tjeneste, eller klager.
Oppstår det uenighet mellom barneverntjenesten og fosterforeldrene om hvordan en inngått avtale skal forstås, må dette løses i samarbeid mellom partene. Hvis partene ikke kommer til enighet, kan man be fylkesmannen om råd om hvordan konflikten kan løses. Fylkesmannen kan imidlertid ikke avgjøre saker på dette området. Dersom barneverntjenesten og fosterforeldrene ikke kommer til enighet, kan saken bringes inn for retten til avgjørelse i likhet med andre privatrettslige avtaler.
Som representanten viser til la regjeringen i mars 2016 frem Meld. St. 17 (2015-2016): Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste. I behandling av meldingen vedtok Stortinget 17 anmodningsvedtak. Disse kommer i tillegg til meldingens 24 tiltak. Et av anmodningsvedtakene var anmodningsvedtak nr. 735: "Stortinget ber regjeringen om at det igangsettes en NOU om fosterhjemsomsorgen for å få en helhetlig gjennomgang". Departementet jobber nå med å følge opp fosterhjemsmeldingen. Jeg vil i tildelingsbrev til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for 2017 be direktoratet følge opp flere av punktene..
Det kan være aktuelt i forbindelse med oppfølgingen av tiltakene i meldingen og særlig anmodningsvedtak nr. 735 fra Stortinget, å vurdere om dagens regelverk på best mulig måte setter fosterforeldre i posisjon til å ivareta fosterbarnet.