Skriftleg spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:248 (2016-2017)
Innlevert: 16.11.2016
Sendt: 17.11.2016
Svart på: 23.11.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Viser til Dokument nr. 15:236 (2016-2017).
Har andre politidistrikt lignende føringer som politidistrikt Vest har hatt om å nedprioritere grov narkotikakriminalitet eller annen kriminalitet som Stortinget og statsråden har gitt føringer om at skal prioriteres, og i så fall hvem har gitt disse føringene?

Grunngiving

I følge VG var målet for politidistrikt Vest 110 grove narkotikasaker i 2016. Etter årets første ni måneder var status kun 41.
I et intervju med VG bekrefter visepolitimester Olav Valland at det er blitt gitt føringer om at inntaket av alvorlige narkotikasaker måtte reduseres kraftig.
Utdrag fra VG - artikkel med intervju med Valland 12.11.2016:

- Både etterforskere og jurister var fullstendig overarbeidet. Mange av dem satt dag ut og dag inn, til langt på kveld, i ukevis. Vi var nødt til å gjøre noe med det i et HMS-perspektiv. Det vi gjorde da var at vi måtte redusere inntaket av saker og så måtte vi øke kapasiteten særlig på juristsiden. Det var en bevisst strategi.

- Hvordan fungerte dette i praksis?

- Det fungerer på den måten at de som da er i førstelinjen, må engasjere seg i færre saker, så enkelt er det.

- Men var det et direktiv fra ledelsen?

- Det har aldri vært noe direktiv på det, aldri noe pålegg. Men en strategi om å redusere inntaket, det var helt åpenbart, sier Valland, som omtaler det som en prioriteringsføring.

- Var det en stående føring?

- Det er et spørsmål om hva du definerer som stående. I en periode var det ikke anledning til å åpne nye saker. Vi hadde ikke kapasitet til det.
- Hvem tok beslutningen?

- Det kan være flere beslutninger, og noen ganger er det slik at det tillegger avsnittsleder, noen gangen seksjonsleder og noen få ganger stasjonssjefen.

- Første gang da?

- Det husker jeg ikke, sier Valland, som bekrefter at ressursutfordringen var et tema på mange møter.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Det er viktig for regjeringen å bekjempe alvorlig kriminalitet. De nasjonale prioriteringene innen straffesaksområdet fremgår av Prop. 1 S (2015-2016), Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev for 2016 til hhv. Politidirektoratet og Den høyere påtalemyndighet, samt av Riksadvokatens rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2016 (Rundskriv nr. 1/2016) og Politidirektoratets disponeringsskriv til politidistrikt og særorgan for 2016.
I Prop. 1 S (2015-2016) anses både grove integritetskrenkelser og grov profittmotivert kriminalitet, slik som grov narkotikakriminalitet, som alvorlig kriminalitet. Dette reflekteres også i tildelingsbrevene til både Den høyere påtalemyndighet og Politidirektoratet.
Det er imidlertid viktig å understreke at det er politimesterens ansvar å foreta sine prioriteringer innenfor disse rammene. Det kan være krevende fordi det alltid vil være en kamp om fordelingen og prioritering av ressurser. En kan for eksempel stå i en situasjon hvor ulike prioriterte saksfelt krever innsats og ressurspådrag samtidig i pågående saker. Det er da viktig å anerkjenne politimesterens rett og plikt til å foreta en konkret prioritering så lenge det er innenfor de nevnte rammer. Politidistriktene har ulike utfordringer som varierer fra politidistrikt til politidistrikt, og dette kan resultere i at politimestrene også i fremtiden må foreta strenge prioriteringer mellom prioriterte kriminalitetsområder.
Vår virksomhetsstyring rettes inn mot overordnet nivå for styring i tråd med prinsippet om mål- og resultatstyring i forhold til Politidirektoratet og Den høyere påtale-myndighet. Politidirektoratet har det overordnede ansvaret for blant annet den faglige ledelsen og ressursfordelingen til politidistriktene, mens riksadvokaten er øverste leder av påtalemyndigheten og har fagansvar for etterforskningen av straffesaker, herunder behandling og prioriteringer av sakstyper.
Når det gjelder spørsmålet om det er andre politidistrikt har lignende føringer som Vest politidistrikt, må jeg basere mitt svar på opplysninger fra Politidirektoratet og Riksadvokaten om situasjonen i dag. Politidirektoratet opplyser at «oppsummert svarer alle politimesterne at innsatsen prioriteres i henhold til prioriteringer fra POD og riksadvokaten, og at det ikke i noen av distriktene er gitt føringer om at grov narkotikakriminalitet skal nedprioriteres».
Riksadvokaten opplyser at de «ikke gjennom inspeksjoner eller på annen måte er gjort kjent med at andre politidistrikter har praktisert en slik saksprioritering som er anført i varselet fra den ansatte i Vest politidistrikt».