Kari Kjønaas Kjos (FrP): Den 23. juni i år fastslo Høyesterett at en avlaster i Ålesund kommune var å regne som ansatt og ikke som utøver av et oppdrag. Kommuner over hele landet synes nå å iverksette tiltak for å innordne seg lovverket. Situasjonen vil gi konsekvenser for 5888 barn med funksjonsnedsettelser som har privat avlastning.
Hva kan statsråden gjøre for å sikre tilbudet til barn med privat avlastning?
Grunngiving
Høyesterettsdommen dreide seg om arbeidsrett. Aktørene på feltet er mektige arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner. Konsekvensen av vedtaket blir at kommunalt ansatte i 100 % stilling med avlasteroppdrag i tillegg må frasi seg oppdraget. En kan ikke inneha høyere stillingsprosent i samme kommune. Barna som står i fare for å rammes har verken sterke organisasjoner, advokater eller streikerett, ikke kan de gå til lockout heller. Konsekvensene rammer flere tusen barn ved at de risikerer å miste sine avlastere.
Torbjørn Espelien (Frp), som leder utvalget for bistand og omsorg i Bærum kommune, sa til avisen Budstikka den 19. november at «hvis det står mellom å bryte Arbeidsmiljøloven eller Helse- og omsorgstjenesteloven, er jeg ikke i tvil: Helse skal gå foran». Det fremstår som uholdbart å sette våre kommunale folkevalgte i en situasjon hvor de må velge hvilket lovverk de må bryte.
Grunnlovens § 104 gir barn rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem elv og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn.