Skriftleg spørsmål fra Else-May Norderhus (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:287 (2016-2017)
Innlevert: 23.11.2016
Sendt: 23.11.2016
Svart på: 30.11.2016 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Else-May Norderhus (A)

Spørsmål

Else-May Norderhus (A): Traavik-utvalget la i NOU 2016:19 frem et helhetlig forslag til en ny sikkerhetslov. Lovforslaget skal være et svar på et bredere og mer sammensatt risikobilde, som følger blant annet av den teknologiske utviklingen.
Når vil regjeringen legge frem et forslag for Stortinget?

Grunngiving

Stadig flere enheter kobles til internett. Konsulentselskapet Gartner estimerer at antallet tilkoblete enheter vil øke fra 6 milliarder i 2016 til 21 milliarder i 2020. Sikkerheten for disse enhetene er høyst varierende. Nylig ble hackede sikkerhetskameraer brukt til å gjøre store nettjenester som Netflix utilgjengelig i USA. Stadig mer av samfunnets aktivitet foregår digitalt. Med økt digitalisering følger nye former for sårbarheter. Det har den siste tiden vært fokus på konsekvensene for sikkerheten når norske virksomheter setter ut IKT-tjenester til leverandører i andre land; ved svikt i rutiner og i ytterste konsekvens også gjennom dataangrep og sabotasje.
Utviklingen går i høy og økende hastighet. Det er avgjørende å få på plass et lovverk som ivaretar sikkerhet og sårbarhet i vår digitale tidsalder.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 23. november 2016 med spørsmål fra stortings-representant Else-May Botten om når regjeringen vil legge fram et forslag til ny sikkerhetslov for Stortinget, sett i lys av Sikkerhetsutvalgets rapport (NOU 2016:19).
Regjeringen er opptatt av at vi har en oppdatert lovgivning om forebyggende sikkerhet, og som tar høyde for den samfunnsutviklingen vi har sett de senere år. Lovgivningen må i større grad enn dagens lov vektlegge samfunnssikkerhet, og være fleksibel nok til også å kunne fange opp fremtidig utvikling.
Regjeringen oppnevnte derfor i mars 2015 Sikkerhetsutvalget med spesialrådgiver Kim Traavik som leder. Utvalget ble gitt i oppdrag å legge fram forslag til nytt lovgrunnlag for forebyggende nasjonal sikkerhet. Utvalget leverte på tiden og avga sin rapport til justis- og beredskapsministeren og meg 12. oktober 2016. Allerede 17. oktober ble rapporten sendt på alminnelig høring, med høringsfrist 20. januar 2017.
Regjeringen mener det er svært viktig å få på plass en ny lov om forebyggende nasjonal sikkerhet som kan fange opp den utviklingen som de senere årene har vært i samfunnet, særlig innenfor IKT-området og annen teknologi. Også andre trekk ved samfunnsutviklingen, som demografi og globalisering, er viktige. Arbeidet med ny sikkerhetslov har derfor høy prioritet i regjeringen. Arbeidet vil bl.a. ta utgangspunkt i sikkerhetsutvalgets lovforslag og de merknader vi får i høringsrunden.
Regjeringen har allerede gjort viktige endringer i dagens sikkerhetslov, jf. Prop. 97 L (2015 – 2016) og Innst. 352 L (2015 – 2016). Jeg viser i denne sammenheng særlig til de nye bestemmelsene om varslingsplikt og myndighet til å fatte vedtak ved risiko for sikkerhetstruende virksomhet (§ 5 a) og varslingsplikt og myndighet til å fatte vedtak ved anskaffelser til kritisk infrastruktur (§ 29 a), se lov 12. august 2016 nr. 78 om endringer i sikkerhetsloven (reduksjon av antall klareringsmyndigheter mv.). Det tas sikte på ikrafttredelse av endringsloven 1. januar 2017.
Regjeringen ønsker å legge fram en lovproposisjon for Stortinget så raskt som mulig. Avhengig av innspillene i høringen av NOU 2016:19, har regjeringen som ambisjon å legge fram en proposisjon i løpet av vårsesjonen 2017.