Skriftleg spørsmål fra Anna Ljunggren (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:300 (2016-2017)
Innlevert: 24.11.2016
Sendt: 25.11.2016
Svart på: 02.12.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Anna Ljunggren (A)

Spørsmål

Anna Ljunggren (A): Hvordan vil statsråden sikre at store aktører som Posten og Tine ikke må gå over på fossilt drivstoff når ny klassifisering innfører ved nyttår?

Grunngiving

Miljødirektoratet endrer nå klassifiseringen av PFAD fra avfall/rest til biprodukt. Omklassifiseringen innebærer at biodrivstoff basert på PFAD omfattes av EUs bærekraftskriterier. Ny klassifisering innføres fra 1.1.2017. Gjennom ny klassifisering vil Norge få en sikkerhet for at eventuell PFAD i norsk biodrivstoff, ikke stammer fra plantasjer som nylig er etablert ved hogging av regnskog.
Pr. d.d. er tilgangen på norsk produsert biodrivstoff liten. Det er flere prosjekter under planlegging, men det er ingen kommersiell produksjon av biodrivstoff i Norge ennå.
Flere av spydspiss-aktørene som i dag har gått over fra fossilt drivstoff til biodrivstoff i Norge (Tine, Posten mfl.) har i praksis et problem, da det ikke er et alternativ til dagens «Hydrotreated Vegetale Oil» (HVO) med PFAD (Palm fatty acid distillat) som er en av råvarene.
For disse aktørene er det en stor utfordring når den nye klassifiseringen av PFAD trer i kraft i Norge fra 1.1.2017, da det er lite tilgjengelig biodrivstoff på det norske markedet som tilbyr biodrivstoff uten PFAD
«Neste» som er en stor produsent av biodrivstoff i Finland, bruker i dag PFAD i sin produksjon. Norske Cirkle K leverer biodrivstoff fra Neste. Tine, som har allerede byttet ut 200 av sine over 600 kjøretøy over til Euro 6 standard, kjører på biodrivstoff fra Neste.
Nestes råvaremiks består av 19 % sertifisert palmeolje, 79 % restprodukter hovedsakelig PFAD) og 2 % andre restprodukter. PFAD er ikke sporbar.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: For å fremme bruk av biodrivstoff finnes det i Norge et omsetningskrav for biodrivstoff til vegtransport. Omsetningskravet innebærer at drivstoffomsetterne skal sørge for at en del av totalt omsatt mengde drivstoff til vegtrafikk pr. år er biodrivstoff. Biodrivstoff er ikke omfattet av CO2-avgift, og omsatt biodrivstoff utover (eller utenfor) omsettingskravet er ikke omfattet av veibruksavgift.
Fornybardirektivet og drivstoffkvalitetsdirektivet stiller bærekraftskriterier til biodrivstoffet som skal være med på å oppfylle omsetningskravet. Bærekraftskriteriene inneholder krav om at biodrivstoffet som er tatt i bruk skal gi en vesentlig reduksjon i direkte klimagassutslipp, sammenlignet med fossile energikilder. Videre stilles det også krav om at råstoffet ikke skal være dyrket i et område som er viktig for naturmangfold eller på areal med høyt karbonlager.
Direktivet gjør unntak for arealdelen av bærekraftskriteriene for biodrivstoff basert på rester fra produksjonsprosesser og avfall. Biodrivstoff basert på rester og avfall kan også dobbeltelles når det kommer til oppfylling av omsetningspåbudet (1 liter telles som 2 liter). Dersom et råstoff defineres som "rest" eller "avfall" får dette derfor store følger for hvor attraktivt de er som basis for produksjon av biodrivstoff.
Det er overlatt til hvert enkelt medlemsland å definere hvilke råstoff som er å regne som avfall/rest. Det er derfor noen forskjeller mellom de ulike landene hvordan råstoff er definert. Miljødirektoratet omklassifiserte PFAD i april 2016, med virkning fra januar 2017. PFAD er nå klassifisert som "biprodukt fra produksjonsprosess" noe som innebærer at arealdelen, i tillegg til klimagassreduksjonsdelen, i bærekraftskriteriene er gjeldende, og at denne typen biodrivstoff ikke kan dobbeltelles.
Palmeolje/PFAD til drivstoff har vært lite brukt i Norge. I 2015 var om lag 1 pst. av mengde innrapportert biodrivstoff PFAD. I 2014 var 0,002 % av biodrivstoffet fra palmeolje, og i 2012 og 2013 var det ikke omsatt biodrivstoff fra palmeolje i Norge. Tall for 2016 foreligger i løpet av våren 2017.
Omklassifiseringen av PFAD betyr imidlertid ikke at bruken av biodrivstoff basert på dette råstoffet blir forbudt i Norge. Bærekraftskriteriene i fornybardirektivet og drivstoffkvalitetsdirektivet gjelder for biodrivstoff som brukes til å oppfylle omsetningskravet som drivstoffomsetterne er pålagt. Omsetterne kan derfor fritt omsette biodrivstoff som inneholder PFAD, men de kan ikke basere seg på slike typer biodrivstoff for å oppfylle omsetningskravet. Dersom bærekraftskriteriene er oppfylt, er PFAD tillatt også innenfor omsetningskravet. Gjennom EØS-avtalen er det ikke mulig for Norge å innføre bærekraftskriterier som er strengere enn dette, eller krav som gjelder ut over det som er spesifisert i drivstoffkvalitetsdirektivet (98/70/EF).
Omklassifiseringen av PFAD får på bakgrunn av dette kun følger for den delen av biodrivstoffet som brukes til å oppfylle omsetningskravet. Omsetttere kan derfor fortsette å selge dette produktet utenfor omsetningskravet. Drivstoff som omsettes ut over omsetningskravet vil ikke være omfattet av CO2-avgift eller veibruksavgift. Selv om PFAD fritt kan omsettes i Norge utenfor omsetningskravet, vil jeg sterkt oppfordre bransjen til å velge de mest bærekraftige typene biodrivstoff.
Bedrifter er ikke i seg selv omfattet av omsetningskravet, da de ikke er registrerte avgiftspliktige drivstoffomsettere. Bedrifter som ønsker, kan med andre ord fortsatt fylle med PFAD-basert biodrivstoff. Omklassifiseringen av PFAD til "biprodukt fra produksjonsprosesssen" vil ikke få noen konsekvenser for hvilke typer biodrivstoff som tas i bruk på disse bedriftenes egne pumpestasjoner. Når bedrifter tanker drivstoff til sine biler på vanlige registrerte avgiftspliktige drivstoffstasjoner, vil biodrivstoffet som brukes til å oppfylle omsetningskravet som den gitte drivstoffstasjonen er pålagt, være fritt for PFAD som ikke oppfyller bærekraftskriteriene. Dette er ikke tilfellet for omsatt drivstoff ut over omsetningskravet.
Vi har hatt et omsetningskrav for biodrivstoff i Norge siden 2009. Omsetningskravet har økt gradvis siden den gang, men politikkområdet har vært preget av uforutsigbarhet og kortsiktighet. Regjeringens opptrappingsplan for biodrivstoff legger opp til en gradvis, forutsigbar og langsiktig opptrapping av biodrivstoff, med fokus på bærekraftig, avansert biodrivstoff. Gjennom opptrappingen sikrer vi at det blir mer biodrivstoff på tanken til bilene som kjører på norske veier, samtidig som vi har fokus på bærekraften til biodrivstoffet som tas i bruk.