Grunngiving

Noreg, sjølv om akvakulturpolitikk og forvaltning av fiskeriresurssar ikkje er ein del av EØS-avtala. Fiskerisamarbeidet mellom EU og Noreg er basert på bilaterale avtalar, medan handelen med fisk og fiskeprodukt er regulert gjennom eigen protokoll i EØS-avtala og fleire bilaterale avtalar. Dei veterinære aspekta av fiskeri- og akvakultur er omfatta av EØS-avtala. Handelen med sjømat foregår dermed utan grensekontroll internt i EØS-området. Norge er verdast nest største sjømateksportør og EU er vårt viktigaste marked. Nesten 60 % av den norske sjømateksporten går til EU. Noreg har som ei følge av EØS-avtalen protokoll 9 og andre bilaterale avtalar tollfri handel med EU for fleire kvitfiskprodukt og tollreduksjonar på mange andre viktige produkt. På reker, makrell, sild, laks, kamskjell og sjøkreps opprettheld EU importtoll som avhenger av bearbeidingsgraden på produktet, men det er også ei rekke tollfrie kvoter for f.eks. makrell, reker og sild. Protokoll 9 regulerer også uhindra adgang til hamner og forbod mot kvantitative importbegrensingar. På det veterinære området er Norge harmonisert med EU gjennom EØS-avtalen, og er dermed ein del av EU sitt indre marked også for fisk og fiskeprodukt. Veterinærbestemmelsane gjeld bla fôr/innsatsvarer, fiskehelse og fiskevelferd, biprodukter og sjømattryggleik. Noreg deltek i regelverksutviklingen på veterinærområdet i det indre marked og tek inn nytt regelverk fortløpande. Denne kontinuerlige og koordinerte regelverksutviklingen er viktig for norsk fiskeri- og havbruksmelding. Noreg deltek også i EU sin faste komité for matvarekjeda og dyrehelse (PAFF) og arbeidsgrupper under denne. Arbeidarpartiet har som krav at EØS-avtalen skal bestå i regjeringar der vi er med. Det same kravet har Høgre hatt, men ein kan lese i dagens Klassekampen at Fiskeriministeren er imot EØS-avtala, og forventar at den vert eit tema på landsmøtet. Frp har dermed gått motsett veg av det Norske folk, der stadig fleire er for EØS-avtala.Iflg. klassekampen har fiskeriministeren alt konkludert at han er imot EØS-avtala, og då må det forventast at han også fortel sjømatnæringa i klartekst kva konsekvensar ei oppseiing av avtala har for sjømatnæringa og synleggjer gevinsten for norsk sjømatnæring. I motsett fall vil det vera eit underleg standpunkt for den som skal vera den fremste sabeldrageren for norsk sjømatnæring.