Skriftleg spørsmål fra Kari Henriksen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:370 (2016-2017)
Innlevert: 09.12.2016
Sendt: 09.12.2016
Rette vedkommende: Innvandrings- og integreringsministeren
Svart på: 16.12.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Mener statsråden at UNE kan handle i strid med en dom fra lagmannsretten?

Grunngiving

I VG 8.12.16 kunne vi lese saken om en afghansk gutt som ble tvangsreturnert til Afghanistan etter hastebehandling i UNE. Saken ble hastebehandlet av nemdleder alene. Borgarting lagmannsrett avsa en dom dagen før, som UNE var kjent med. Dommen slo fast at det ikke var sannsynliggjort at gutten var over 18 år.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Innledningsvis vil jeg presisere at arbeidsfordelingen innen utlendingsforvaltningen er at Utlendingsnemnda (UNE) avgjør klagesaker og eventuelle påfølgende omgjøringsanmodninger. Den faktiske gjennomføringen av en uttransportering er politiets ansvar. I forbindelse med uttransportering kan det blant annet være aktuelt for politiet å begjære utlendingen fengslet etter utlendingsloven. UNE er ikke part i fengslingssaker.
UNE vil være bundet av avgjørelser fra lagmannsretten hvor staten er part når avgjørelsen er rettskraftig, dvs. når en dom eller kjennelse ikke blir påanket eller når anken er endelig avgjort av Høyesterett. Dette innebærer for eksempel at dersom lagmannsretten skulle komme til at en avgjørelse er ugyldig, og dette blir rettskraftig avgjort, må UNE forholde seg til dette i den videre behandlingen av saken.
Rettskraftvirkningene omfatter imidlertid bare de krav som retten har tatt stilling til, og som slutningen i rettens avgjørelse gir uttrykk for. En slik slutning vil for eksempel kunne være at et vedtak om å avslå søknad om beskyttelse er ugyldig.
Det kan også ha betydning for UNEs og resten av utlendingsforvaltningens videre arbeid hvilke premisser lagmannsretten legger til grunn for sin avgjørelse. Hvor stor vekt det skal legges på disse premissene, må vurderes konkret i den enkelte sak, og vil blant annet bero på begrunnelsen som er gitt, tidsnærhet, vitneførsel, samt øvrige bevis og opplysninger i saken. Det må tas høyde for at saken kan bli bredere opplyst under den etterfølgende forvaltningsbehandling enn under behandlingen for domstolene. Det kan tenkes at de faktiske omstendigheter endrer seg, for eksempel ved at forholdene i hjemlandet blir forverret eller forbedret, eller at unndragelsesfaren øker eller minker.
I saker hvor det er avholdt ankeforhandling om gyldigheten av et forvaltningsvedtak, vil lagmannsrettens vurdering av faktum normalt tillegges stor vekt ved etterfølgende forvaltningsavgjørelser, og det må legges til grunn at det bare rent unntaksvis vil være aktuelt å fravike lagmannsrettens vurderinger.
Ved skriftlig behandling av anke over en fengslingskjennelse, vil lagmannsretten derimot ikke ha samme avgjørelsesgrunnlag som ved en vurdering av gyldigheten av et vedtak. Lagmannsrettens vurdering av faktum i en sak om fengsling vil derfor normalt ha mindre vekt ved etterfølgende forvaltningsavgjørelser.
Som representanten vil være kjent med, har jeg ikke anledning til å kommentere enkeltsaker etter utlendingsloven, og jeg har derfor heller ingen særskilte kommentarer til den konkrete enkeltsaken som ligger til grunn for representantens spørsmål. Jeg har tillit til at utlendingsmyndighetene håndterer sakene i tråd med gjeldende regelverk.