Skriftleg spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:452 (2016-2017)
Innlevert: 20.12.2016
Sendt: 21.12.2016
Svart på: 05.01.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Vil statsråden ta initiativ til å se på om lovverket i tilstrekkelig grad forhindrer at personer begår en straffbar handling de ikke ville ha foretatt, med mindre de ble satt i en situasjon hvor det var mulig?

Grunngiving

Dagbladet omtaler 20/12-16 en sak om en mann som er dømt til ubetinget fengsel for å ha forsøkt å møte ei 14 år gammel jente med hensikt å ha seksuell omgang med henne. 14-åringen var i imidlertid ikke en ekte person. Det var en falsk profil opprettet av en 25-åring på et chattested.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Slik jeg forstår spørsmålet, sikter representanten til reglene om straffbare handlinger som har blitt fremprovosert. Jeg kan ikke kommentere den konkrete saken som danner grunnlag for spørsmålet. På generelt grunnlag kan jeg likevel opplyse om følgende:
Reglene om provokasjon er i hovedsak utviklet gjennom rettspraksis. Det må skilles mellom tilfeller hvor den straffbare handlingen er fremprovosert av politiet på den ene siden, og av privatpersoner på den andre. Norsk rett tillater i noen grad at politiet gjennomfører etterforsking med provokasjonstilsnitt. Grunnvilkåret for å tillate slik etterforsking er at politiet ikke aktivt fremkaller en straffbar handling som ellers ikke ville blitt begått. I tillegg må metodene som benyttes stå i forhold til sakens alvor og graden av mistanke, og de må besluttes og gjennomføres på en forsvarlig og dokumenterbar måte. Dersom politiet aktivt har fremkalt en straffbar handling, skal det føre til frifinnelse.
Når det gjelder straffbare handlinger fremprovosert av private, er hovedregelen at provokasjonen ikke fritar gjerningspersonen fra straff. Etter rettspraksis krever frifinnelse i disse tilfellene ikke bare at gjerningspersonen har blitt forledet til en handling som han ellers ikke ville ha begått, men også at det etter en totalvurdering vil virke støtende og i strid med den alminnelige rettsfølelse å straffedømme den som er blitt lurt. I vurderingen må det blant annet legges vekt på hvilket rettsgode som er beskyttet, tiltaltes handlemåte og hvor sterk grad av tilskyndelse som foreligger.
Jeg nevner også at den private som har fremprovosert den straffbare handlingen etter omstendighetene kan dømmes som medvirker.
Straffeprosessutvalget har i NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov foreslått å lovregulere politiets påvirkning av hendelsesforløp og bevisprovokasjon, se særlig utredningen punkt 14.10.7. Utredningen er for tiden på høring med frist 6. juni 2017. I forbindelse med oppfølgingen av høringen vil vi se nærmere på disse spørsmålene, herunder vurdere behovet for lovregulering.