Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:462 (2016-2017)
Innlevert: 03.01.2017
Sendt: 04.01.2017
Svart på: 06.01.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Norge har forpliktet seg til å ta mot flyktninger gjennom den Europeiske relokaliseringsmekanismen. Kriteriene i ordningen forutsetter at kun de som kommer fra land med 75 % innvilgelse skal relokaliseres. Det stenger for flyktninger som eksempelvis et irakisk barn og dets mor som begge ble sterkt forbrent av en gasseksplosjon i et telt i Hellas. Et barn døde.
Hva er grunnen til at regjeringen ikke vil åpne for å ta mot en slik familie som aller mest trenger hjelp og beskyttelse?

Grunngiving

«Flytningsforanstaltningerne i denne afgørelse omfatter kun en ansøger, der tilhører en nationalitet, for hvilken andelen af afgørelserne om tildeling af international beskyttelse ifølge de seneste foreliggende EU-dækkende ajourførte kvartalsdata fra Eurostat udgør 75 % eller mere af de afgørelser, der er truffet i første instans om ansøgninger om international beskyttelse, jf. kapitel III i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2013/32/EU (1). For så vidt angår statsløse henses der til det land, hvor de tidligere havde sædvanligt opholdssted. Kvartalsvise ajourføringer tages kun i betragtning i forbindelse med ansøgere, som ikke allerede er blevet udpeget som ansøgere, der kan flyttes i overensstemmelse med artikel 5, stk. 3, i denne afgørelse.» http://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/PDF/?uri=CELEX:32015D1601&from=EN

Svært skadde og utsatte flyktninger som kommer fra «feil» nasjonalitet vil derfor ikke tas i betraktning hvis en stivbent følger disse kriteriene.
Norge bør prioritere å hjelpe også andre sårbare flyktninger i Hellas og Italia som ikke er omfattet av relokaliseringsmekanismen.
Et eksempel på dette er et barn og en mor som har blitt sterkt forbrent av en gasseksplosjon i et telt i Hellas. Det eldste barnet, en gutt på 6 år døde. Begge har store brannskader, barnet er verst skadet. Barnet får ikke den behandlingen som trengs på sykehuset i Hellas. http://fnd.uz/bahez Brannskadeavdelingen på Haukeland står klar til å ta imot og hjelpe. Organisasjonen Dråpen i Havet har sagt seg villig til å hjelpe/bistå med transport.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg vil innledningsvis minne om at EUs midlertidige relokaliseringsmekanisme, som er hjemlet i to separate rådsbeslutninger fra september 2015, omfatter asylsøkere og ikke flyktninger som har fått innvilget sin søknad om beskyttelse. Hensikten med relokaliseringen av asylsøkere er å avlaste yttergrenseland som opplevde størst press i 2015, og gi asylsøkere som befinner seg der tilgang til prosedyrer i andre land med mindre akutt press.
I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2016, Prop. 1 S Tillegg 1 (2015-2016), foreslo regjeringen for Stortinget at Norge skulle delta i EUs relokaliseringsmekanisme med 1 500 plasser fordelt over to år. I lys av det høye norske bidraget til mottak av kvoteflyktninger mente regjeringen at et bidrag på 1 500 plasser var et passende nivå for Norge. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag og regjeringen følger nå opp Stortingets vedtak.
Norges deltakelse er knyttet til rådsbeslutning 2015/1601 av 22. september 2015. Artikkel 11 første ledd, siste pkt. åpner for at assosierte land bilateralt kan avtale bidrag til relokalisering av asylsøkere med Italia og Hellas. Det fastslås også at det i slike tilfeller skal tas hensyn til kjerneelementene i rådsbeslutningen, herunder prosedyrereglene og søkernes rettigheter og forpliktelser:

“The core elements of this Decision, in particular those relating to the relocation procedure and the rights and obligations of applicants, shall be duly taken into account in those arrangements.”

Da regjeringen skulle oppnå slik bilateral enighet med Italia og Hellas ønsket vi derfor å legge til rette for en så enhetlig og effektiv prosess som mulig slik at våre bidrag ikke skulle komplisere eksisterende prosedyrer.
Rådsbeslutningen fastslår at bare asylsøkere fra land som etter ferske europeiske statistikker har en innvilgelsesandel på minst 75 pst. kan omfattes av ordningen. Det fremgår av rådsbeslutningen at det er nødvendig å begrense anvendelsesområdet til relokaliseringsmekanismen, og at det er behov for en klar regel som er enkel å administrere. På den ene siden skal terskelen på 75 pst. søke å sikre at personer som sannsynligvis har behov for beskyttelse, blir overført og får sine rettigheter ivaretatt i mottakerlandet. På den annen side skal terskelen forhindre at personer som sannsynligvis ikke har behov for beskyttelse, blir relokalisert, slik at man unngår unødig forlengelse av deres opphold i Europa. Irakere var opprinnelig inne på listen over de nasjonaliteter som ble omfattet, men falt ut tidlig 2016 og er nå, i likhet med mange andre nasjonaliteter, ikke lenger omfattet.
Ett sted må man sette en grense, og jeg mener 75 pst ikke er for høyt. Det er i denne sammenheng også verdt å nevne at i 2016 behandlet UDI om lag 2 300 asylsøknader fremmet av irakiske borgere. Av de realitetsbehandlete sakene ble i underkant av 20 pst. innvilget.
Hellas har for øvrig forpliktet seg til å behandle asylsøknader og sørge for nødvendig innkvartering av asylsøkere i tråd med europeiske rettsregler. For å kunne innfri sine forpliktelser og ha et tilfredsstillende asylsystem mottar Hellas betydelige EU-midler. EØS-midler brukes også til dette formålet.