Skriftleg spørsmål fra Marianne Aasen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:470 (2016-2017)
Innlevert: 05.01.2017
Sendt: 06.01.2017
Svart på: 13.01.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): I budsjettvedtaket som Stortinget fattet 17.desember på bakgrunn av innstillingen fra Kirke,- utdanning,- og forskningskomiteen, ble det kuttet 10 millioner til NOKUT kap. 280 Post 1.
Hvilke konkrete konsekvenser vil dette kuttet få?

Grunngiving

NOKUT har en viktig funksjon i å føre tilsyn med universitet og høyskoler. Det er en stor og omfattende oppgave, men viktig i en tid hvor kvalitet i både utdanning og forskning er av avgjørende betydning.
Dessuten har NOKUT de en sentral rolle i å godkjenne utenlandsk utdanning. Dette er en særdeles viktig oppgave siden det i fjor var svært mange asylsøkere som fikk godkjent sine søknader om opphold. En god del av disse har allerede en utdanning Norge kan ha nytte av, men da må dokumentasjonen av dette kvalitetssikres. NOKUT har utviklet en prosedyre på dette som ser ut til å fungere godt. Samtidig er det behov for visse typer arbeidskraft og det er svært uheldig både for samfunnet og den enkelte om køene øker på dette hos NOKUT.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg er helt enig med stortingsrepresentant Aasen om at NOKUT har en viktig funksjon med å føre tilsyn med universiteter og høyskoler. Nåværende regjering er svært opptatt av kvalitet i både utdanning og forskning, og Kunnskapsdepartementet har derfor i tildelingsbrevet til NOKUT for 2017 nettopp fremhevet NOKUTs rolle i dette arbeidet.
Samtidig er NOKUT sentral i regjeringens integreringspolitikk, og regjeringen har derfor over tid bygget opp NOKUTs kapasitet til å godkjenne utenlandsk utdanning. Blant annet ble bevilgningen økt med 23 millioner kroner i 2016 knyttet til NOKUTs arbeid med dette. Disse midlene er ført videre og økt ytterligere til 29,8 millioner kroner i 2017.
31 145 personer søkte asyl i Norge i 2015 og det var forventet at mange av disse hadde høyere utdanning og dermed et behov for å få denne godkjent. Det var videre å forvente at strømmen av asylsøkere ikke ville avta, og dermed belaste NOKUTs kapasitet ytterligere. Regjeringen fremmet derfor i statsbudsjettet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016-2017), et forslag om en engangsbevilgning på 10 millioner kroner til NOKUT for å håndtere den forventede økningen i antall personer som vil ha sin utdanning godkjent i Norge. Senere viste det seg imidlertid at den forventede tilstrømningen av asylsøkere ikke inntraff, men i stedet ble kraftig redusert. Jeg er klar over at det tar noe tid før flykninger som allerede er kommet til Norge, søker NOKUT om godkjenning av sin utdanning fra hjemlandet. NOKUT rapporterer om at søkere med bakgrunn fra spesielt Syria, men også Eritrea har økt betydelig og at det forventes en gradvis økning i tiden fremover. Imidlertid viser samme rapportering at NOKUTs har kapasitet til forsvarlig å behandle innkommende søknader.
Som kjent var det omfattende budsjettforhandlinger på Stortinget i desember 2016 før komiteene avga endelig innstilling. Regjeringens forslag om en engangsbevilgningen i 2017 på 10 mill. kroner til NOKUT ble da ikke prioritert sett i lys av det reduserte antallet med asylsøkere og at NOKUT tilsynelatende har kapasitet til forsvarlig å behandle søknader fra flykninger og andre som allerede befinner seg i Norge. Jeg vil imidlertid følge situasjonen nøye dersom NOKUTs kapasitet til å godkjenne utenlandsk utdanning skulle bli urimelig belastet.
NOKUT har sendt Kunnskapsdepartementet er brev om konsekvenser av at Stortinget ikke bevilget engangsbevilgingen på 10 mill. kroner i 2017 som omfatter andre områder enn godkjenning av utenlandsk utdanning. Jeg vil følge opp dette i dialog med NOKUT, men jeg legger til grunn at dette ikke skal gå ut over NOKUT kvalitets- og tilsynsarbeid overfor norske universitet og høyskoler.