Skriftleg spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:480 (2016-2017)
Innlevert: 09.01.2017
Sendt: 10.01.2017
Svart på: 17.01.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Hvordan mener statsråden vi skal forstå forskjellen mellom resultatene på vår egen nasjonale eksamen og PISA-resultatet fra 2015?

Grunngiving

Professor Svein Sjøberg viser i Aftenposten 9.januar til at elever som ble omtalt som sinker da gikk ut skolen, nå feires som vinnere. Han viser til at statsministeren i sin nyttårstale til det norske folk sa at det gledet henne at Norge nå var bedre enn snittet i OECD i matematikk.
Men Sjøberg peker på et paradoks: De elevene statsministeren nå jublet for, er de samme som kunnskapsministeren var svært bekymret for i 2015. Det er de samme elevene som har levert PISA-resultatene over gjennomsnittet som gikk ut av grunnskolen i 2015. Da var derimot eksamenskarakterene i matematikk slett ikke bra. Det var faktisk så mange som 42 % som bare fikk karakteren 1 og 2.
Samtidig ser det altså ut til at de samme elevene klarte seg svært så godt i internasjonale tester i samme fag. Og nå er både statsminister og kunnskapsminister mer enn glade? Samtidig ser det ut til at en ønsker å understreke at det er Høyres skolepolitikk som har gjort susen. Det kom ikke fram da eksamensresultatene for de samme elevene var elendige.
PISA-resultatene for 2015 viser at vi i stor grad er tilbake der resultatene var i norsk skole i 2001 da vi fikk det første "PISA-sjokket". I tillegg har flere land kommet med i denne undersøkelsen.
Endret antall deltakere betyr at gjennomsnittet vil endre seg, selv om dette ikke kommuniseres utad. Her blir altså "over gjennomsnittet" brukt selv om resultatene viser at det ikke er signifikant forskjell fra 2001 som det står i PISA-rapporten.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: PISA 2015 viser at norske elever for første gang skårer over OECD-snittet i alle fagområdene som måles i undersøkelsen. Det er også positivt at Norge er blant landene med størst forbedring i matematikk fra 2012 til 2015. Dette positive bildet forsterkes av TIMSS 2015, som viser en jevn og signifikant framgang i matematikk på 8. trinn fra 2003 til 2015, og svært gode resultater i matematikk for 5. trinn. Jeg mener det er viktig å anerkjenne den jobben som norske lærere, skoleledere og kommuner gjør for at elevene skal lære mer og bedre.
Selv om mye er positivt i PISA og TIMSS 2015, har vi ikke løst realfagsproblemet i norsk skole. Det er fortsatt for mange som presterer lavt, og vi har for få på de høyeste nivåene i matematikk og naturfag.

Nasjonal eksamen og PISA-undersøkelsen har ulike formål

For å forstå forskjellen i resultater mellom den nasjonale eksamen i matematikk på 10. trinn og PISA 2015, er det viktig å være klar over at avgangseksamen og de internasjonale undersøkelsene har ulikt formål og ulik utforming. Elevenes resultater på PISA og eksamen i matematikk 10. trinn er derfor ikke direkte sammenliknbare.
Formålet med eksamen er at elevene skal få anledning til å vise sin kompetanse i samsvar med læreplanen. Eksamenskarakteren skal gi informasjon om elevens individuelle kompetanse i faget, basert på elevens faglige prestasjoner på eksamensdagen.
Formålet med PISA-undersøkelsen er å vurdere hvor godt skolesystemet i ulike land forbereder elevene til videre studier, arbeidsliv og reflektert deltakelse i samfunnet. I motsetning til eksamen tar ikke PISA-undersøkelsen utgangspunkt i deltakerlandenes læreplaner.
Den norske læreplanen i matematikk og matematikkrammeverket til PISA 2015 inneholder i stor grad de samme begrunnelsene for å undervise i matematikk, og beskrivelsene av matematisk kompetanse er overlappende. Analyser av rammeverket i PISA og norske læreplaner viser at PISA ikke måler alt som står i den norske matematikklæreplanen, men at det som måles i PISA, er en del av innholdet i læreplanen.

PISA måler endring over tid

PISA-undersøkelsen lages, gjennomføres og vurderes på måter som tillater sammenligning av elevenes prestasjoner på to eller flere ulike tidspunkt. Ved bruk av ankeroppgaver som går igjen i hver undersøkelse blir målingene av elevenes prestasjoner konsistente og sammenlignbare over tid.
Eksamensoppgavene og sensuren tar utgangspunkt i kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse for de ulike karakterene. Eksamensoppgavene lages av erfarne lærere og bygger systematisk på tidligere erfaringer. Eksamen har nye oppgaver hvert år og har ikke ankeroppgaver. Dette gjør at oppgavenes vanskegrad, og også karaktersnittet for eksamen, kan variere fra år til år.
I 2014/2015 fikk 42 prosent karakteren 1 eller 2. Året etter var dette tallet 27 prosent. Snittkarakteren for eksamen i matematikk 10. trinn endret seg fra 2,9 i 2014/2015 til 3,3 i 2015/2016. Fordi eksamen ikke er utformet for å måle og sammenligne resultater over tid, er det ikke alltid lett å forklare hva variasjonen i eksamensresultatene fra år til år skyldes. Variasjon i eksamensresultater kan skyldes endringer i elevenes kompetanse, men det kan også skyldes ulik vanskegrad på eksamensoppgavene.

Eksamen utvikles kontinuerlig

Utdanningsdirektoratet har som oppgave å kvalitetssikre eksamensoppgavene og eksamenssensuren. Jeg er opptatt av at både eksamensoppgavene, sensuren og gjennomføringen av eksamen holder høy kvalitet. Derfor har jeg bedt Utdanningsdirektoratet om å sette i gang et utviklingsarbeid som skal bidra til at mer kunnskap om vanskegraden til eksamensoppgavene i matematikk. Målet er at eksamensoppgavenes vanskegrad skal variere minst mulig fra år til år.
Det er også lyst ut en evaluering av eksamen i matematikk som skal gi bedre kunnskap om hvordan sensuren fungerer. Denne vil blant annet undersøke hvordan lærere og sensorer vurderer sammenhengen mellom læreplan, undervisning og eksamen i matematikk, og hvordan elevene opplever eksamen.