Skriftleg spørsmål fra Stein Erik Lauvås (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:484 (2016-2017)
Innlevert: 10.01.2017
Sendt: 10.01.2017
Svart på: 17.01.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Stein Erik Lauvås (A)

Spørsmål

Stein Erik Lauvås (A): Kan statsråden redegjøre for hvorfor Norge har relokalisert så mange færre asylsøkere fra Italia og Hellas som en del av relokaliseringsprogrammet enn det Finland og Nederland har gjort?

Grunngiving

Norge har forpliktet seg til å ta imot 1500 asylsøkere fra Italia og Hellas i løpet av 2016 og 2017. Til nå har bare en liten andel av disse blitt relokalisert til Norge, 100 personer pr. 6. desember 2016. Regjeringen har tidligere opplyst at treghet i EU-systemet og behov for grundige sikkerhetsvurderinger av de som skal relokaliseres til Norge som asylsøker er blant grunnene til at arbeidet går sakte. Samtidig ser vi at andre land, blant annet Finland, Nederland og Frankrike, pr. 6. desember 2016 har relokalisert langt flere enn Norge.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg vil innledningsvis få vise til mitt svar på spørsmål nr. 462 fra stortingsrepresentant Karin Andersen om EUs relokaliseringsmekanisme, datert 6. januar i år, der jeg kort beskriver rammebetingelsene for Norges frivillige deltakelse i EUs relokaliseringsmekanisme.
Norge ble ikke automatisk bundet av EUs relokaliseringsbeslutninger da de trådte i kraft i september 2015. Etter Stortingets vedtak i desember 2015 måtte regjeringen oppnå enighet med både Italia og Hellas om norsk deltakelse. Norge var derfor formelt ikke med på samarbeidet, og kunne heller ikke starte relokalisering, før avtalene med Italia og Hellas trådte i kraft hhv. 24. april og 12. mai 2016.
Utover våren 2016 ble det samtidig klart for myndigheter i flere europeiske land at det hersket en viss usikkerhet om det arbeidet, herunder sikkerhetsvurderinger, som ble gjort i hotspotene i Italia og Hellas. Norske myndigheter var ikke alene om å påpeke disse problemstillingene, og flere land avventet derfor igangsetting av relokalisering. Sommeren 2016 vurderte regjeringen rammebetingelsene for Norges deltakelse, noe som resulterte i at etatene ble bedt om å jobbe videre med løsninger som kunne gjøre at sikkerhetsaspektet ble ivaretatt på tilstrekkelig måte. UDI, POD og PST ble endelig instruert til å iverksette Norges frivillige bidrag 13. juli 2016, jf. instruks GI-12/2016.
Til tross for sen oppstart klarte Norge å stille til sammen 750 plasser tilgjengelig for relokalisering i 2016, og 256 asylsøkere ankom før årsskiftet. De resterende vil ankomme ila. de første månedene i år – første ankomst fant sted allerede 10. og 11. januar (totalt 57 søkere) og 19. og 31. januar er det planlagt to chartere.
Planen er å stille ytterligere 750 plasser tilgjengelig i år. Etter gjeldende planer vil sannsynligvis de fleste asylsøkerne Norge skal ta imot på denne ordningen ankomme Norge før sommeren 2017. Regjeringen ligger med andre ord godt an i oppfølgingen av vedtaket fra Stortinget.
Det er mitt ansvar å sørge for at Norges deltakelse i denne EU-mekanismen foregår på en så sikker og kontrollert måte som mulig. Av den grunn holder jeg meg løpende orientert om utviklingen i dette arbeidet, for bl.a. å forsikre meg om at etatene gjør det de kan for å oppdage mulige risikomomenter så tidlig som mulig. De hjemlige etatene samarbeider godt, og de har alle påpekt betydningen av at det legges til rette for så grundige vurderinger som overhodet mulig tidlig i prosessen, før søkerne overføres til Norge, for derigjennom å i størst mulig grad unngå at personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko blir tatt ut.
I den første piloten Norge gjennomførte med Hellas i fjor kom det med en asylsøker hvis sak nå følges opp av PST. På daværende tidspunkt hadde vi ikke de mulighetene vi nå har etablert for å kunne foreta enkelte sikkerhetsvurderinger før overføring. Det er nå svært viktig at vi ikke overbelaster dette systemet unødig, for eksempel ved å stille for mange plasser tilgjengelig for fort.
Ifølge Europakommisjonens oversikt av 9. januar i år skal Nederland og Finland ha mottatt hhv. 1 216 og 919 asylsøkere. Det gleder meg å se at flere land nå følger opp sitt ansvar i henhold til rådsbeslutningene fra 2015. Jeg vil for øvrig gjøre stortingsrepresentanten oppmerksom på at i henhold til rådsbeslutning 2015/1601, 2015/1523 og konklusjonene etter rådsmøtet avholdt 20. juli 2015, skal Finland og Nederland totalt relokalisere et større antall enn det Norge skal gjøre, hhv. 2 078 og 5 947 asylsøkere, noe man må anta påvirker deres arbeid med fremdriftsplaner etc. gitt et felles mål om å bli ferdig innen rådsbeslutningene opphører, 26. september 2017.