Skriftleg spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:487 (2016-2017)
Innlevert: 10.01.2017
Sendt: 10.01.2017
Svart på: 18.01.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Norge lager sine landkart i et annet system enn lengde-bredde system (GPS) som brukes i resten av verden.
Hva vil statsråden gjøre for å få Norge til å følge internasjonale standarder for kartreferanser for landkart?

Grunngiving

Andre land utenom Norge bruker lengde-bredde systemet for kartreferanser (GPS). GPS er et navigasjonssystem som kan gi koordinater i sanntid i alle tre dimensjoner (bredde, lengde og høyde).
I Norge lages sjøkart og lufttrafikkart på samme måte.
Imidlertid lages kartreferanser for landkart i Norge etter UTM-systemet (et todimensjonalt koordinatsystem for å angi posisjoner på jordoverflaten). Norge dekker sonene 32-36 i UTM-systemet, soner 29- 37 om vi tar med alle havområder.
GPS-systemet gjør det mulig for en mottaker å fastsette egen posisjon med svært stor nøyaktighet overalt i verden, under nær sagt alle værforhold. Nøyaktigheten for en vanlig GPS-mottaker under meget gode forhold kan være på ca. 7 meter (uten korreksjonssignaler). Korreksjonssignaler fra landbaserte GPS-stasjoner kan forbedre nøyaktigheten ytterligere til noen centimeter, men dette krever spesialutstyr. GPS blir med denne nøyaktigheten brukt til blant annet veibygging, tomteoppmåling og brøyting av vei.
GPS er i dag i utstrakt sivil bruk, i biler, fly, båter og for turgåere.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Norge følger for alle sine offisielle kartserier utgitt av Statens kartverk, internasjonale standarder. Det gjelder kart for både sjø og land. Både sjø- og landkart blir produsert i det samme geodetiske referansesystemet (datum) som benyttes av GPS-satellittene. Det betyr at posisjoner fra GPS kan settes direkte ut i kartet uten korreksjoner. Det gjelder alle digitale kartserier. Kartverket trykker ikke egne kart.
Nasjonalt beredskapskart er en trykt kartserie til bruk i Forsvaret og politiet. Ved øvelser eller i krisesituasjoner vil også frivillige organisasjoner som Røde kors, Norsk Folkehjelp og Norske redningshunder bli utstyrt med kartene. Kartets utforming er i samsvar med NATO-standarder og er kjent under den militære betegnelsen "M711". Det betyr at kartene utstyres med kilometerrutenett i UTM-systemet og bredde- og lengdegrader markert i kartrammen. Systemet ble innført i 1952.
Bruk av henholdsvis bredde- og lengdegrader og UTM-systemet til karthenvisning har hver sine fordeler og ulemper. I tillegg kommer indirekte henvisningsmetoder for eksempel ved hjelp av stedsnavn eller adresser. Noen utviklere av kartapplikasjoner har dessuten tatt i bruk helt andre kodebaserte referansesystemer. Kartverket legger i utgangspunktet til rette for å kunne bruke alle de viktigste systemene. Kartverket følger også med på den internasjonale utviklingen. Kartverket har for eksempel utviklet «Nødplakaten» i samarbeid med Hovedredningssentralen og nødetatene. Plakaten oppfordrer til å oppgi både bredde- og lengdegrad, UTM-tilvisning, stedsnavn og adresse. Plakaten kan skrives ut ved hjelp av Kartverkets internettbaserte karttjenesten www.norgeskart.no.
Jeg vil for orden skyld presisere at det er det noen desimeter forskjell mellom det europeiske referansesystemet som Norge bruker og det systemet som GPS-satellittene bruker. Det gjelder uavhengig av om posisjonen oppgis i bredde- og lengde eller i UTM-systemet. Forskjellen skyldes flere faktorer, bl.a. at kontinentalplatene forskyver seg i forhold til hverandre. Forskjellen er bakt inn i korreksjonssignalene fra Kartverkets landbaserte GPS-stasjoner (CPOS-tjenesten). Norge bidrar til overvåkingen av denne forskjellen, som endrer seg med tiden, bl.a. med Kartverkets jordobservatorium i Ny-Ålesund.