Rasmus Hansson (MDG): Åkersvika i Hamar og Stange kommuner ble fredet ved kongelig resolusjon den 26. juli 1974 og ble siden Norges første Ramsar-område i 1975, og det trettende internasjonalt. Planlagt utbygging av motorvei og dobbeltsporet jernbane vil nå føre til omfattende inngrep i naturreservatet.
Vil Åkersvika fortsatt kunne gi livsgrunnlag for de mange ulike artene som var viktige for det opprinnelige vernevedtaket, slik at området fremdeles har bevaringsverdi som Ramsarområde og naturreservat?
Grunngiving
Våtmarkskonvensjonen av 1971, også kalt Ramsarkonvensjonen, er en mellomstatlig avtale som fastsetter rammer for nasjonal bevaring og bruk av våtmarksområder og ressursene i dem, og for internasjonalt samarbeid om dette. Norge var i 1974 ett av de første landene som ratifiserte våtmarkskonvensjonen. Åkersvika i Hamar og Stange kommuner i Hedmark ble fredet ved kongelig resolusjon den 26. juli 1974 og ble siden Norges første Ramsar-område i 1975, og det trettende internasjonalt.
64 % av verdens våtmarksområder har forsvunnet siden år 1900. Gjennom Ramsarkonvensjonen forplikter Norge seg til å gi våtmarksområdene et spesielt vern. Det åpnes for at erstatningsområder kan opprettes dersom etablerte Ramsarområder må bygges ned på grunn av kritisk viktige nasjonale interesser. Planlagt utbygging av motorvei og forventet utbygging av dobbeltsporet jernbane vil føre til omfattende inngrep i naturreservatet Åkersvika, og i 2016 endret Regjeringen forskriften og grensene for verneområdet for å tilpasse seg transportutbyggingen i området. Se nytt kart her:
https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/8l5747/%c3%85kersvika_naturreservat.pdf
Tilliggende områder med lavere bevaringsverdi ble tatt inn, og Stilla og Brauterstilla i Fet og Skedsmo kommuner (som ikke grenser til Hamar eller Stange) ble vernet for å kompensere. For å være sikker på at det nye området i sum, altså Stilla og Brauterstilla i tillegg til Åkersvika, skulle bli like bra for dyr og planter, bestemte departementet at "nytt verneareal skal være tre ganger større enn det som tas ut av Åkersvika naturreservat, og samlet økologisk effekt skal vektlegges. Rundt Åkersvika er det ikke mulig å finne nok natur av samme type som der E6 skal gå."
Grensene for det vernede området i Åkersvika har blitt endret to ganger tidligere, fra først å gjelde Flagstad- og Svartelvdeltaene til midten av vika. I 1984 ble reservatet utvidet vestover mot Mjøsa, forbi Stangebrua og Dovrebanen og med deler av Tjuvholmen. Da idrettsarenaen Vikingskipet ble bygget i 1992, ble det etablert en tydelig grøntsone mellom bebyggelsen og våtmarka, og vernegrensa ble utvidet til utkanten av Vikingskipet for å sikre dyrelivet i reservatet. De nye arealene omfattet imidlertid helt ubetydelige arealer av våtmarksvegetasjon. Mindre justeringer av vernegrensa ved Flagstadelva har også blitt gjort.
Formålet med Åkersvika naturreservat er å bevare et viktig raste-, hvile- og hekkeområde for ande-, sump- og vadefugler, flere av dem rødlistede. Fuglene spiser bunndyr som lever i de næringsrike deltaene. Ulike rødlistede plantearter som mandelpil og vasskrans vokser også her, og truede og nær truede naturtyper (som kroksjøer, menadere og flomløp) finnes i området. Fisk av flere slag, inkludert mjøsørret, kommer til området for å gyte. 16 av Mjøsas 20 fiskearter finnes i Åkersvika.
Åkersvika er et utpreget grunt vannområde som dels ligger tørt når vannstanden i Mjøsa er lav. I alt 196 fuglearter og 228 høyerestående plantearter er påvist innenfor naturreservatet.