Skriftleg spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:571 (2016-2017)
Innlevert: 26.01.2017
Sendt: 27.01.2017
Svart på: 03.02.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): På bakgrunn av de nyeste GSI-tallene for Oslo kommune, hvordan vil en nasjonal norm på skolenivå, slik SV foreslår, slå ut med hensyn til ressurser til økt lærertetthet i henholdsvis øst og vest i Oslo, og kan kunnskapsministeren på bakgrunn av disse beregningene dokumentere påstanden om at det vil medføre en systematisk overflytting av lærere og ressurser fra østkanten til vestkanten i Oslo?

Grunngiving

Kunnskapsministeren sa i "Politisk kvarter" på NRK onsdag 25. januar at problemet med å fastsette en nasjonal norm for lærertetthet slik SV foreslår, er at det vil medføre en systematisk overflytting av lærere og ressurser fra østkanten til vestkanten i Oslo. DOK 8 forslaget som SV har fremmet, og som kunnskapsministeren er vel kjent med, går ut på å innføre en nasjonal norm for lærertetthet på skolenivå som sikrer ressurser til skolen ut i fra en lærertetthet med maksimum 15 elever pr lærer på 1.-4.trinn og maks 20 elever pr lærer på 5.-10.trinn i ordinær undervisning (Gruppestørrelse 2). På denne bakgrunn vil jeg be kunnskapsministeren dokumentere sin påstand.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Foreløpige beregninger basert på GSI-tallene for Oslo skoleåret 2016-17, viser at en lærertetthetsnorm for gruppestørrelse 2 på skolenivå, med maksimalt 15 elever på 1.-4. trinn og 20 elever på 5.-10. trinn, vil gi behov for til sammen i overkant av 650 nye lærerårsverk i kommunale skoler i Oslo. Beregningene er gjort separat for 1.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10. trinn. Innenfor tidsfristen for denne besvarelsen har det ikke vært mulig å gjøre beregninger hvor årsverk kan flyttes mellom trinnene på de enkelte skolene. Videre er tallene ikke ordentlig kvalitetssikret og må derfor brukes med forsiktighet.
Det rapporteres ikke i GSI om skolene ligger øst eller vest i Oslo. GSI-tallene viser imidlertid at skolene i Oslo i dag har ulik lærertetthet. Dette gjenspeiler blant annet Oslo kommunes finansieringsmodell som tilpasser tildelingen av ressurser, og dermed også lærertettheten, til den enkelte skoles elevgrunnlag og behov. Oslo kommune har siden 2003 hatt et finansieringssystem som bl.a. tar hensyn til at det er sosiodemografiske ulikheter mellom skolene, dvs. at det tas hensyn til forhold ved levekårene i skolenes inntaksområde.
Oslo kommunes begrunnelse for dette, er at elevenes bakgrunn påvirker deres forutsetninger for læring, noe som igjen påvirker skolenes ressursbehov.
Mitt budskap om lærerressurser øst og vest i Oslo understøttes av fordelingsmodellen til kommunen. Med en ressursnorm på skolenivå vil de skolene i Oslo som har et elevgrunnlag som gjør at de allerede er tilført mer ressurser gjennom finansieringssystemet, få relativt færre nye lærerårsverk enn skoler med mindre ressursbehov.
Jeg er overbevist om at skoleeierne og skolene selv er best egnet til å disponere ressursene sine. Skoleeier har i dag ansvar for at skolene har tilstrekkelige ressurser. Derfor er det også skoleeier som må vurdere ressursbehovene. Meg bekjent har byrådet i Oslo, hvor Sosialistisk Venstreparti sitter, ikke tatt initiativ til å endre fordelingsnøkkelen slik at lærertetthetsnormen til Sosialistisk Venstreparti kan oppfylles for hovedstaden.