Grunngiving

Klimakrisen er akutt og Norge har i flere tiår satt ambisiøse klimamål som vi aldri har vært i nærheten av å nå. Den politiske viljen til å gjennomføre nødvendige tiltak har vært manglende og skiftende regjeringer har ikke gjort noe for å sørge for en systematisk reduksjon av klimagassutslippene gjennom statsbudsjetter eller sektorovergripende politikk. Det foreligger nå en rekke krav fra stortinget til at regjeringen skal levere løsninger for dette som stortinget og offentligheten skal debattere. Det er ingen tid å miste og det vil være viktig for den offentlige debatten og valget 2017 at regjeringen legger fram en helhetlig klimapolitikk og at denne behandles av stortinget før sommeren. Regjeringen har varslet at den fremmer forslag til klimalov i april 2017.
I stortingets innstilling om ratifikasjon av Paris-avtalen fremkommer det at Stortinget ønsker en oversikt over hvordan Norge skal gå frem for å oppfylle våre forpliktelser under avtalen i vårsesjonen 2017: «Stortinget ber regjeringen – på egnet måte innen våren 2017 – legge frem for Stortinget en oppsummering av de oppfordringene Paris-avtalen og Paris-beslutningen inneholder, og en oversikt over hvordan oppfordringene skal følges opp videre». Gjennom Paris-avtalen har Norge forpliktet seg til å utarbeide en nasjonal lavutslippsstrategi. Avtalen sier «All Parties should strive to formulate and communicate long-term low greenhouse gas emission development strategies (…).” I forlengelsen av dette har Stortinget bedt regjeringen legge frem en plan for å gjennomføre våre forpliktelser. Da Stortinget ratifiserte Parisavtalen sa flertallet i energi- og miljøkomiteen at dette bør gjøres gjennom en bred prosess som legger til rette for offentlig debatt om veien til et norsk lavutslippssamfunn. I fremleggelsen av budsjettet for 2017 så vi imidlertid en regjering som ikke var i stand til å redegjøre for utslippsvirkningene av sitt eget budsjett, og som var langt fra å legge frem noen lavutslippsstrategi. Det er derfor viktig for å få en helhetlig og godt opplyst offentlig debatt at regjeringen parallelt med at den skisserer hvordan Norge skal oppfylle Parisavtalen også skisserer en konkret lavutslippsstrategi for Norge, og legger til rette for en bred offentlig debatt om veien til et norsk lavutslippssamfunn.
I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og støttepartiene fra i høst er det en enighet om å vurdere hvorvidt klimabudsjettmodellen som er innført i Oslo kan brukes som mal for å rapportere på klimakonsekvensene av statsbudsjettet. Avtalen sier at dette skal vurderes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017. Et helt sentralt element i Oslo kommunes modell er at ansvaret for utslippskuttene fra hvert tiltak plasseres tydelig hos de enkelte byrådsavdelingene. Et flertall på Stortinget har tidligere bedt om at utslippskonsekvenser av statsbudsjettet synliggjøres i hvert enkelt departements proposisjon. I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 skriver regjeringen også at de vil fremme en lavutslippsstrategi for Norge før 2020, og at dette må sees i sammenheng med andre pågående prosesser. For å planlegge effektivt for et lavutslippssamfunn i 2050 er det helt sentralt at prioriteringene i statsbudsjettet samlet sett bidrar til at utslippene går ned, år for år. Det er derfor knyttet store forventninger til at det blir fremmet en klimabudsjettmodell for statsbudsjettet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og at dette arbeidet sees i sammenheng med stortingets vedtak om å etablere en lavutslippsstrategi for Norge, på en helhetlig måte.