Skriftleg spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:618 (2016-2017)
Innlevert: 03.02.2017
Sendt: 06.02.2017
Svart på: 13.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Ser helseministeren faren for at småkommuner ikke får tak i den kompetansen som kreves i akuttmedisinforskriften og at mange får lenger vei til legevakta og at dette utfordrer trygghet og helse?

Grunngiving

Vi har fått bekymrede meldinger fra Telemark. Når akuttmedisinforskriften trer i kraft står Tinn kommune foran vanskelige alternativer for en liten kommune med stram økonomi; enten lage en egen legevaktordning som vil koste 7 millioner kroner, eller inngå interkommunalt samarbeid som koster 700 000 kroner. De frykter at det som på papiret skal handle om kvalitet, i virkeligheten til små kommuner betyr sentralisering, utrygghet og helsefare.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med representanten i at legevakttjenesten er en viktig tjeneste med stor betydning for befolkningens opplevelse av trygghet. Med akuttmedisinforskriften, som trådte i kraft 1. mai 2015, ble det for første gang stilt konkrete krav til kompetanse hos personell i denne tjenesten utover generelle krav om forsvarlighet, og at leger som tilsettes i legevakt skal tilfredsstille kravene i forskrift om veiledet tjeneste for allmennleger.
Legevaktarbeid er en beredskapstjeneste som ofte krever raske avgjørelser og der legen ofte må treffe beslutninger alene. Det er derfor viktig å sikre tilstrekkelig kompetanse i tjenesten. Det var likevel kompetansekravene, særlig til lege i vakt, som var mest krevende å håndtere i forbindelse med høringen på akuttmedisinforskriften. Blant annet KS og mange kommuner uttrykte bekymring for kostnader, gjennomførbarhet og bærekraften i legevakttjenesten dersom kravene i høringsnotatet ble opprettholdt. Fagmiljøene ønsket imidlertid på noen områder sterkere krav.
Legevakt er en så viktig tjeneste at det ikke ville være riktig å unnlate å stille krav til kompetanse i tjenesten selv om mange kommuner anser kravene som vanskelige å etterleve. De fastsatte kravene anses som nødvendige minimumskrav for å oppfylle kravet til en forsvarlig legevakttjeneste.
På bakgrunn av bekymringene fra KS og mange kommuner fant jeg det nødvendig å foreslå en overgangsordning på tre år for kravet til grunnkompetanse for lege, for å gi kommunene mer tid til å få på plass nødvendig kompetanse. Overgangsordningen varer fram til 1. mai 2018, og det er nok denne representanten refererer til når han peker på at Tinn kommune står foran vanskelige alternativer når forskriften trer i kraft.
Akuttmedisinforskriften stiller også krav til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell i vakt. For dette kravet er det gitt en overgangsordning på fem år som har med kapasiteten i gjennomføringen av kurs å gjøre.
Det er også gitt en unntaksbestemmelse i forskriften som kan bli aktuell å benytte når overgangsordningen avsluttes.
Jeg følger implementeringen av akuttmedisinforskriften nøye. Jeg har gitt i oppdrag til Helsedirektoratet, i dialog med KS, å følge med på i hvilken grad bestemmelsene i forskriften etterleves, med spesielt fokus på kompetanse- og personellutviklingen i tjenesten og på prosesser og tiltak i kommunene for å oppfylle forskriftens krav til kompetanse. Oppdraget har frist 31. januar 2018. Dette gir mulighet til å gjøre endringer i akuttmedisinforskriften før 1. mai 2018 dersom det viser seg å være nødvendig.
Kommunen kan organisere tjenesten på flere måter, bl.a. gjennom interkommunalt samarbeid. I henhold til det generelle forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenestloven og ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten skal kommunen sørge for at legevakten har tilstrekkelig bemanning, nødvendig kompetanse og utstyr. Forut for den vaktordning som velges, må kommunen ha gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse, blant annet av reiseavstand til legevakt og behov for bakvaktordninger.
Akuttmedisinforskriften tydeliggjør også krav til samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester. Rammevilkår og lokale behov knyttet til legevakttjenesten er svært forskjellige rundt i landet. Det blir viktig at kommuner og helseforetak bruker de lovpålagte samhandlingsavtalene til felles planlegging av de akuttmedisinske tjenestene.
Legevakttjenesten anses i dag som et svakt ledd i den akuttmedisinske kjeden. Både Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste og Akuttutvalgets NOU 2015:17 Først og fremst tar opp at det er behov for å utnytte kommunenes ressurser på en bedre og mer fleksibel måte og utvikle et bredere øyeblikkelig hjelpetilbud forankret i kommunene. Dette vil jeg komme nærmere tilbake til i svaret på representantforslag 34 S (2016-2017) som jeg nå har til vurdering.