Skriftleg spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:631 (2016-2017)
Innlevert: 07.02.2017
Sendt: 07.02.2017
Svart på: 14.02.2017 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Langtidsplanen for Forsvaret legger opp til en mindre reduksjon i antall soldater i Heimevernet, samtidig ber den landmaktutredningen ta stilling til Hæren og Heimevernets tilstedeværelse og kampkraft i hele landet.
Medfører det riktighet at HV-08 har fått ordre om å redusere antall soldater med om lag 50 pst. før utredningen foreligger, og er statsråden i så fall av den oppfatning at det er rimelig at ett HV-distrikt skal ta en så stor andel av reduksjonen?

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Regjeringen foreslo i langtidsplanen for 2017-2020 en områdestruktur på 35 000 soldater og befal som er mer i samsvar med faktisk bemanning av strukturen de senere år. Stortinget stilte seg bak regjeringens forslag i forbindelse med Stortingets behandling av langtidsplanen.
Begrunnelsen er behovet for et realistisk ambisjonsnivå, tilpasset en endret sikkerhets-situasjon, og en prioritering av ressurser for å sikre mest mulig operativ evne for de betydelige ressursene fellesskapet stiller til rådighet for forsvarssektoren. Forsvarssjefen foreslo i sitt fagmilitære råd et større kutt i områdestrukturen enn det regjeringen la opp til. Etter en samlet vurdering av operative og økonomiske forhold anbefalte forsvarssjefen å redusere Heimevernets områdestruktur fra 42 000 til 30 000 mannskaper og å avvikle Sjøheimevernet.
Selv om områdestrukturen reduseres noe sammenlignet med faktisk bemanning av dagens områdestruktur, legges det til rette for at innsatsstyrkene skal kunne anvendes langt mer fleksibelt enn i dag. Det vil si at de kan anvendes over hele landet og der behovet er størst, med særlig vekt på de nordligste områdene av Norge. Dermed opprettholdes evnen til rask respons for oppdrag av militær karakter og forsterkning av områdestrukturen.
Dette får konsekvenser for innretningen av områdestrukturen. Forsvarssjefen skriver i sitt fagmilitære råd at: «Disse tiltakene og en betydelig reduksjon av områdestrukturen i de sørlige landsdelene vil frigjøre ressurser til å prioritere Heimevernets rolle i et førstelinjeforsvar i nord, særlig i Finnmark. Heimevernet innrettes mot oppdrag knyttet til den mest krevende utfordringen, væpnet angrep mot Finnmark, ved en strengere prioritering av objektsikring, overvåking- og kontroll. Ambisjonsnivåene innen operative krav, bevæpning og materielltildeling i Heimevernets operative struktur differensieres. Heimevernet vil øke tilstedeværelsen og styrke sin operative evne i Finnmark. Videre prioriteres Heimevernets styrker til mottak av allierte forsterkninger. Distriktene forsterkes med personell og det etableres en taktisk ledelse integrert med Heimevernsstaben for bedre å ivareta det territorielle ansvaret i hele landet.»
Det er opp til forsvarssjefen å disponere resursene i Forsvaret der de gir størst operativ effekt, og således beslutte hva framtidig antall HV-soldater vil bli bl.a. i HV-08 innen fastlagte rammer.
For å sikre at de investeringene vi skal gjøre i Heimevernet og Hæren blir riktige, og best mulig svarer på behovene, har regjeringen igangsatt en landmaktutredning som skal gjennomgå landmakten i sin helhet.
I regjeringens oppdrag for landmaktutredningen slås det fast at Hærens og Heimevernets overordnede oppdrag ligger fast og skal ivaretas av den fremtidige landmakten. Et annet viktig poeng er å ivareta både Hærens og Heimevernets respektive egenart. Målet er å få den beste operative evnen innenfor de rammene som er fastlagt. Regjeringen har prioritert å styrke Hæren og Heimevernet i den nye langtidsplanen, og det er satt av betydelige midler til investeringer både i det korte og det lange perspektivet.
Heimevernets driftsbudsjett er reelt styrket med 191 mill. kroner i 2017. Styrkingen muliggjør en forsert innhenting av etterslep knyttet til vedlikehold, beredskapslogistikk og reservedeler til Heimevernet. Det er i perioden planlagt med flere større materiellinvesteringer, og det inngår i planene at Heimevernet vil motta en andel av dette materiellet. Av øremerkede materiell-prosjekter til Heimevernet inngår feltvogner. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 541 mill. kroner, jf. Prop.1 S (2016-2017).
Jeg følger arbeidet med landmaktutredningen tett. Regjeringen vil fremme sine anbefalinger til Stortinget i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2018 i oktober.