Skriftleg spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:669 (2016-2017)
Innlevert: 14.02.2017
Sendt: 14.02.2017
Svart på: 21.02.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Kan statsråden redegjøre for om hvorvidt han var kjent med artikkelen fra NOAA, og om han var klar over at artikkelen ble brukt som en del av grunnlagsmaterialet for utformingen av Paris-avtalen?

Grunngiving

Det vises til sak i nettutgaven av Daily Mail, datert 4. februar 2017. Der påstås det at America’s National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) - den verdensledende kilden for klimatiske data – publiserte en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet 'Science' med tittelen ‘Possible artifacts of data biases in the recent global surface warming hiatus’ som ga feilaktige opplysninger om graden av global oppvarming. Artikkelen ble publisert i forkant av den historiske Paris Agreement on Climate Change (Paris-avtalen).
Daily Mail baserer seg på et intervju med Dr. John Bates, en tidligere forsker ved NOAA. Bates hevder at NOAAs artikkel var basert på misledende og uverifiserte data, og at rapporten aldri ble underlagt den sedvanlige strenge interne evalueringsprosessen. Årsaken til dette var at man ønsket å publisere artikkelen raskt, slik at den kunne påvirke verdensledere og dermed Paris-avtalens utforming. NOAAs artikkel ble publisert 26. juni 2015 og konkluderte med at temperaturen i verden har økt raskere enn forskere forventet, og at det ikke hadde vært en nedgang i temperaturen siden 1998, slik tidligere rapporter viste. NOAAs artikkel fikk bred omtale i media globalt, og politikere og andre beslutningstakere henviste hyppig til nevnte artikkel for å rettferdiggjøre sine standpunkter.
Ifølge Daily Mail mener Bates at artikkelens konklusjoner var overdrevet.

Kilde: http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-4192182/World-leaders-duped-manipulated-global-warming-data.html#ixzz4XlWgDL48

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Når det gjelder det naturvitenskapelige grunnlaget for klimapolitikken, forholder jeg meg først og fremst til analyser og rapporter fra FNs klimapanel. I siste hovedrapport til FNs klimapanel i 2014 ble det slått fast at jorden har blitt varmere, i hovedsak som en konsekvens av menneskeskapte utslipp av CO2.
Hovedrapportene fra FNs klimapanel utgjør en viktig del av underlaget for arbeidet under FNs klimakonvensjon og forhandlingene som førte fram til Parisavtalen. FNs klimapanel ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988. Formålet er å gi verdens land et best mulig vitenskapelig grunnlag for å forstå klimaendringene og potensielle effekter for mennesker, miljø og samfunn. 195 land er medlem av FNs klimapanel, mer enn 800 eksperter fra 85 land er panelets faglige ryggrad og forfatter rapportene. Medlemslandene og andre kan nominere forfattere til panelet. Forfatterne velges av panelets byrå, som består av 31 eksperter og forskere. FNs klimapanel vurderer vitenskapen rundt klimaendringer og oppsummerer den i hovedrapporter. Klimapanelet driver ikke egen forskning eller miljøovervåkning, men systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen basert på tusenvis av vitenskapelige studier. Den grundige prosessen med klimapanelets rapporter har bidratt til at disse har fått en viktig og unik rolle som grunnlag for klimapolitikken, og også som grunnlag for utforming av Parisavtalen.. Ingen enkeltstudier kan alene gi et tilsvarende bredt grunnlag, hverken artikkelen fra NOAA i 2015 i tidsskriftet Science eller et intervju i Daily Mail med en enkeltstående forsker, som representanten viser til i sin begrunnelse for spørsmålet.
Etter at Parisavtalen ble inngått har det blitt lagt fram flere rapporter som gir grunn til bekymring. Rapporter fra National Aeronautics and Space Administration (NASA) og America's National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA i januar 2017 viser at jordens overflatetemperatur var mer enn 1 grad Celsius varmere i 2016 enn det som var normalt i førindustriell tid. Dermed var 2016 tredje år på rad med ny rekord for gjennomsnittlig global overflatetemperatur.
Avslutningsvis vil jeg understreke at det ikke var enkeltstående rapporter som bestemte Parisavtalens utforming. Utformingen var først og fremst et resultat av flere år med forhandlinger mellom partene, og internasjonalt næringsliv hadde også en nøkkelrolle i å drive fram den ambisiøse Parisavtalen. Utformingen av Parisavtalen var forankret i et bredt vitenskapelig grunnlag. I forhandlingene som førte frem til Parisavtalen var Høyre/Frp-regjeringen en pådriver for å få i stand en mest mulig ambisiøs klimaavtale. Daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft fikk en sentral rolle i forhandlingenes sluttspurt og det viser at Norge spilte en sentral rolle i denne prosessen.