Ruth Grung (A): Norge er en viktig bidragsyter for global helse både økonomisk og med kunnskap innen forskning, undervisning og utdanning. Forskningsrådets program GLOBVAC har i løpet av 10 år utviklet et globalt helseforskingsmiljø med stor internasjonal anerkjennelse. Regjeringen har redusert støtten dramatisk og svekker dermed vår evne til å bidra med å løse de globale helseutfordringer.
Vil statsministeren sikre nye forskningsmidler til global helse, slik det er anbefalt i HO21, evaluering av GLOBVAC, og i tråd med FNs bærekrafts mål?
Grunngiving
Før Program for global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC)ble etablert i 2006, var forskningsinnsatsen lav innenfor global helse i hele landet. Den internasjonale midtveisevalueringen konkluderte med at programmet har vært en stor og vellykket del av Norges innsats for global helse. Ett eksempel er den suksessrike utprøvingen av en vaksine mot Ebola. Evalueringen fremhevet at det er et ungt og meget viktig felt som krever fortsatt støtte dersom forskningsmiljøene som er bygd opp ikke skal forvitre. Programmet skal etter planen fortsette til 2020.
Siden 2013 er bevilgningene fra Utenriksdepartementet til forskning på utvikling i utviklingsland halvert, inklusiv GlOBVAC.
GLOBVAC dekker global helse bredt, med prioritet for prosjekter innenfor vaksinasjon og vaksinasjonsforskning, familieplanlegging, reproduktiv helse og barns vekst og utvikling, helsesystemer og helsepolitikkforskning, teknologi og metodeutvikling, og implementeringsforskning. GLOBVAC satsingen har også bidratt til et Senter for fremragende forskning innenfor mor og barn-forskning tilknyttet Universitetet i Bergen.