Skriftleg spørsmål fra Irene Johansen (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:689 (2016-2017)
Innlevert: 16.02.2017
Sendt: 17.02.2017
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Svart på: 24.02.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Irene Johansen (A)

Spørsmål

Irene Johansen (A): Transport utgjør omlag 30 % av klimagassutslippene i Norden. Et felles tiltak de nordiske regjeringer kan iverksette for å få ned utslippene i denne sektoren, kan være å sørge for at bileierne har trygghet for, at det finnes fyllestasjoner for nullutslippsbiler i de nordiske landene, når de vurderer hvilken bil de skal kjøpe. Det er fremmet forslag i Nordisk råd om å be regjeringene bidra til utbygging av tilstrekkelige energistasjoner i Norden.
Vil regjeringen bidra til et slikt felles løft?

Grunngiving

Transport utgjør omlag 30 % av klimagassutslippene i Norden. En viktig oppfølging av Paris-avtalen fra 2015 er tiltak, som kan redusere utslippene fra denne sektoren. Å fremme produksjon og bruk av nullutslippsbiler er et slikt tiltak, som vi i Norden kan bidra til sammen.
Rammebetingelsene for nullutslippsbiler er forskjellige i de nordiske landene, og det er ikke nødvendigvis et mål for oss å harmonisere disse, men kanskje heller motiveres og lære av hverandre og koordinere felles tiltak. Norge har jo satt et mål om, at innen 2025 skal alle nye personbiler som selges være nullutslippsbiler. Vi har en teknologinøytraltilnærming til nullutslippsbiler. Pr. i dag har vi en avgiftspolitikk, som skal fremme produksjon og kjøp av biler som går på elektrisitet og hydrogen samt plug-in-hybridbiler. Nullutslippsbiler har ingen avgift ved kjøp. Hybridbiler har redusert avgift. Elbilene har i tillegg ingen avgift ved bruk, gratis/billigere parkering, passering i bommer og på ferje, og mulighet for kjøring i kollektivfelt. Elbilene har omlag 17 % av markedet i Norge. Salget har gått noe ned i 2016. Usikkerhet om framtidige rammebetingelser, forventning om bedre batteriteknologi og manglende fyllestasjoner er noen av årsakene.
Sosialdemokratene i Nordisk Råd ønsker å fremme produksjon, kjøp og bruk av nullutslippsbiler i Norden. Vi tror en viktig del av dette er å sørge for at bileierne har trygghet for, at det finnes fyllestasjoner i de nordiske landene. Det vil også fremme utslippsfri persontransport i Norden og dermed bidra positivt til vårt miljø og klima. Vi mener også, at det finnes et viktig og konkret grensehinderaspekt i spørsmålet, fordi mangel på energistasjoner kan bety, at nullutslippsbileierne avholder seg fra å kjøre til andre nordiske land, eller at potensielle kjøpere avholder seg fra å anskaffe seg nullutslippsbil. Det betyr dårlig mobilitet på tvers av grensene.
Forslaget som er fremmet i Nordisk råd går blant annet ut på å be regjeringene i Norden om å ta initiativ til et prosjekt for 2017 og 2018, der hvert land bidrar med midler til utbygging av fyllestasjoner til nullutslippsbiler langs hovedveier i sine land (ladestasjoner/energistasjoner). Tanken er for Norges del i et fortsatt samarbeid mellom Enova og bransjen. I tillegg er det pekt på behovet for å utvikle en felles nordisk modell/standard for elektroniske ladestasjoner for hurtig ladning av ulike transportmidler (skip, ferjer, biler, lastebiler, busser) med sikte på et bredere europeisk samarbeid, slik Nordisk Råds energigruppe foreslår i rapporten ”Grønn energi i Norden”.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Jeg skal til Finland den 8. mars for å møte de øvrige transportministrene for å diskutere hvordan vi sammen kan bidra til å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. Jeg mener at de nordiske landene kan lære av hverandre på dette området. Det er viktig at Norge som allerede har hatt suksess med de mange tiltakene for nullutslippskjøretøy deler av vår erfaring. Elektrifiseringen er også i gang på sjø både for bruk og produksjon av ferjer og større skip. Det er viktig for at de som skal kjøpe ny bil er trygg på at det finnes tilstrekkelig med fyllestasjonene i de nordiske landene for at de skal kjøpe nullutslippsbiler. Mobilitet på tvers av landegrensene er ikke minst aktuelt for teknologi for mer miljøvennlig vare- og tungtransport. Jeg ser svært positivt på et felles nordisk arbeid for nullutslippsløsninger i transportsektoren.
Norge bidrar allerede til å fremme kjøp og bruk av nullutslippskjøretøy og utrulling av dens infrastruktur. Takket være et bredt virkemiddelapparat og støtteordninger de siste tiårene har Norge verdens høyeste salg av elektriske kjøretøy. Norge har valgt en annen strategi enn en del andre land som satser på biodrivstoff for å redusere utslipp i transportsektoren. I 2016 hadde 40 % av nybilkjøp elektriske- eller hybridteknologi. I Danmark og Sverige var dette hhv. 4 % og 8 %. Norges klimamål skal nås blant annet ved å stimulere til kjøp og bruk av nullutslippsbiler. Jeg ser positivt på et initiativ for å fortsette utviklingen som vi har i Norge sammen med resten av Norden. Per i dag er det 100 000 fullelektriske kjøretøy på norske veier, i tillegg til nesten tilsvarende hybrid- og plug-in-hybride kjøretøy. Vi har 8778 ladepunkt der de fleste er offentlig tilgjengelige og er etablert med offentlig støtte.
Målet om at utslipp fra nye biler i 2020 er under 85 g/km er i sikte takket være at elektrifiseringen av transportsektoren i Norge er godt i gang. For at den nødvendige elektrifiseringen skal gå enda raskere, tilbyr Enova støtte til flere slike tiltak. In 2016 støttet Enova transportrelaterte prosjekt med over 800 mill. kr. Enova støtter for eksempel utbygging av et hurtigladenettverk mellom de største byene og følger med på utviklingen i markedet. Enova annonserte i år et støttetilbud rettet mot virksomheter i næringslivet som kjøper batterielektriske og hydrogendrevne kjøretøy.
Norge omtales ofte som et foregangsland på elektrifisering. Det er imidlertid ikke sikkert at fremgangsmåten vi har og har hatt er direkte overførbart for andre land i dag. Markedet og teknologien er på et annet stadium enn da vi innførte de første virkemidlene på midten av 90-tallet. Teknologien og markedet er i rask endring. Det aller viktigste med ordningene vi har og har hatt for å promotere lav- og nullutslippsteknologi i transportsektoren er at de er forutsigbare og samtidig fleksible. Dette vil jeg ta med meg i dialog med de øvrige nordiske landene.