Skriftleg spørsmål fra Kristin Ørmen Johnsen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:694 (2016-2017)
Innlevert: 16.02.2017
Sendt: 17.02.2017
Svart på: 24.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kristin Ørmen Johnsen (H)

Spørsmål

Kristin Ørmen Johnsen (H): Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å bidra til mer nasjonal styring og bedre samhandling mellom kommune og sykehus når det gjelder IKT?

Grunngiving

I Hallingdal sjukestugu i Ål er spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten samlokalisert. Dette er unikt og er med på å fremme pasientens helsetjeneste. Her tilbys desentraliserte spesialisthelsetjenester til lokalbefolkning og turister. På sjukestugu er somatisk sengepost, poliklinikk, laboratorie, dialyseavdeling, hjerteskole, billeddiagnostikk med CT og lærings- og mestringssenter. Ål helsesenter er nylig åpnet og det nye bygget er integrert i samme bygg som Hallingdal sjukestugu. Her har kommunene i Øvre Hallingdal legevakt, nattlegevakt og legevaktsentral. Det er korttidsplasser og omsorgsboliger for pasienter med demens. Dette samarbeidet har krevd samhandling på faglig, administrativt og politisk nivå. Imidlertid er ikke de elektroniske systemene og elektronisk verktøy rigget helt til for et slikt samarbeide. Det går også administrativ kapasitet til å regne og "motregne" pasientoppgjør mellom sykehus og kommuner. Slik samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten vil etterhvert også skje andre steder.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at representanten setter bedre samhandling mellom stat og kommune når det gjelder IKT på dagsorden. Den nye kommunerollen innebærer at en større del av pasientbehandlingen vil foregå i kommunene. En god og funksjonell pasientjournal er avgjørende for å følge opp pasienten og for å ha en effektiv samhandling mellom nivåene. Pasienter og brukere skal møte en helhetlig helsetjeneste som er godt samordnet og preget av kontinuitet. Helhetlige behandlingskjeder og pasientforløp skal ivareta god behandlingskvalitet, uansett hvem som har ansvaret for den enkelte deltjeneste. Regjeringens visjon er pasientens helsetjeneste. For å få til dette er det en forutsetning at vi har gode IKT-systemer og at vi utnytter mulighetene i teknologien bedre. Vi har derfor styrket den nasjonale styringen og koordineringen av IKT-utviklingen ved å etablere Direktoratet for e-helse.
Målet er én innbygger – én journal. Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har ledet en utredning av hvordan framtidens løsning for helseinformasjon kan realiseres. I januar 2016 ble anbefalingene presentert. Utredningen av Én innbygger – én journal vurderte ulike muligheter, f.eks. separate regionale løsninger, felles løsning for spesialisthelsetjenesten og felles kommunal løsning, samt en felles nasjonal løsning. Regjeringen la i 2016 til grunn at helse-tjenestens langsiktige utviklingsretning er en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon.
Programmet "Helseplattformen" i region Midt-Norge er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner i regionen. Her er det en felles ambisjon om anskaffelse av en helhetlig løsning for pasientjournal og pasientadministrasjon. Dette gir oss tidlig mulighet til å teste ut samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen la derfor i 2016 også til grunn at startpunktet for utviklingsretningen legges til region Midt-Norge.
Realiseringen av «Én innbygger – en journal» vil være omfattende og har et langt tidsperspektiv. Jeg har gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å starte planleggingen av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste og dens samspill med spesialisthelsetjenesten. Arbeidet skal foregå i tett samarbeid med kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, øvrige nasjonale fagmyndigheter og pasient- og brukerorganisasjoner.