Skriftleg spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:825 (2016-2017)
Innlevert: 13.03.2017
Sendt: 14.03.2017
Svart på: 21.03.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Hva er status for plast- og mikroplastforsøpling i Mjøsa, er miljøovervåkingen av plast og mikroplast i Mjøsa tilstrekkelig, har noen et overordnet ansvar for å samle plastavfall i og rundt Mjøsa, og hva vil statsråden gjøre for å stimulere til økt produksjon av bioplast i Innlandet?

Grunngiving

Plast er et relativt nytt avfallsprodukt, når vi ser bakover i historien. Men det ligger an til å forfølge oss i mange hundre år framover. I verste fall kan plast som avfall bli liggende i naturen opp mot 500 år før det brytes ned. Den senere tid har det vært søkelys på plast og mikroplast i havet og på strender. Jeg har selv, sammen med partifelle Ola Elvestuen, fremmet et representantforslag om tiltak mot mikroplast. Jeg er glad for at Stortinget sluttet seg til våre forslag om å forby mikroplast i kroppspleieprodukter og få fram en handlingsplan mot mikroplast.
Forskere fra NIVA og Stockholms universitet fant høye nivåer av D5 og D6 (siloksaner fra kosmetikk) i Mjøsa i 2010. Senere har de funnet det samme i Randsfjorden, mens innsjøen Femunden har langt lavere nivåer.
Men det er ikke bare mikroplast som er en utfordring. Mengden av plastavfall generelt vokser betydelig og det forsøpler fjorder og elver i innlandet like mye som i havet.
På 1970-tallet måtte det en nasjonal miljødugnad til for å redde Mjøsa som drikkevannskilde og som arena for fiske og friluftsliv. Vaskemaskinenes inntog i husholdningene med tilhørende bruk av nærings- og fosfatrike vaskemidler skapte overgjødsling, sammen med utslipp fra industri og landbruk.
Mer enn 40 år etter gir Miljødirektoratet fortsatt restriksjoner overfor særlig gravide og barn om ikke å spise store mengder fisk fra Mjøsa. Heldigvis tok vi situasjonen for Mjøsa på alvor i tide på 1970-tallet. Mange tiltak ble satt inn i Mjøsaksjonen og det er fulgt opp med ytterligere tiltak helt fram til i dag. Miljøovervåkingen av Mjøsa styrkes stadig.
Det er likevel uklart i hvilken grad det finnes en status over plastavfall i Mjøsa, i strandkanten og i tilløpselvene til Mjøsa, samt for mikroplast.
Ved Høgskolen Innlandet på Lillehammer har de masterstudier i både miljøpsykologi og innovasjon. Kjøps- og forbrukeratferd er viktig å ha kunnskap om, slik at vi kan hjelpe både oss selv til å endre atferd og produsenter til å fornye seg. Det kan være å kjøpe mer frukt og grønt som ikke er pakket inn i plast. Eller kjøpe «fersk» kosmetikk, som ikke er tilsatt mikroplast.
Når det gjelder innovasjon, så kan vi ta avfall på et større alvor og gjenbruke også plast i større grad. Jeg har selv fått prøve en moteriktig vinterjakke produsert av fiskegarn og plastavfall ved Høgskolen Innlandet på Lillehammer. Panteordninger for plast kan være et tiltak for å bidra til mindre forsøpling og mer resirkulering av plast.
I tillegg trenger vi å få fart på utviklingen av såkalt bioplast. Innlandet sitter på store biologiske ressurser i form av skogsavfall og annen biomasse som kan utnyttes til å produsere bioplast til å erstatte plast i emballasje og som tilsetningsstoff i ulike produkter. Industrimiljøet på Raufoss er ledende i Norge på materialteknologi og kompositter til industriell bruk, blant annet i bilindustrien.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Plastforsøpling og spredning av mikroplast er et alvorlig og økende miljøproblem. Dette er et område jeg er svært opptatt av, og prioriterer høyt.
Forsøpling av plast er en utfordring, ettersom plast brytes svært langsomt ned, kan inneholde miljøgifter og er en kilde til mikroplast. Mikroplast gjenfinnes i dag i både hav og ferskvann, i tillegg til i jordsmonn og dyreliv. Selv om ikke alle effektene av slik plastforsøpling er kjent, er det bred enighet om at dette er et alvorlig problem.
Det mest effektive tiltaket mot plastforsøpling er å sikre god avfallshåndtering. I tillegg må det ryddes opp i den forsøplingen som allerede finnes. Det følger av forurensningsloven at det er forbudt å forsøple i Norge. Kommunene har ansvar for å sørge for innsamling og behandling av avfall fra husholdningene, og næringslivet har ansvar for å håndtere eget avfall på forsvarlig måte. Selv om avfallssystemet i Norge fungerer godt, er det likevel behov for ytterligere tiltak for å begrense plastforsøpling, samt for å redusere spredning av mikroplast.
Etter oppdrag fra departementet har Miljødirektoratet utarbeidet tiltaksvurderinger mot marin forsøpling og spredning av mikroplast, der en rekke konkrete tiltak foreslås. Tiltaksvurderingene, og den gradvis økende kunnskapen på dette området, har gitt oss et stadig bedre grunnlag for handling. Mange av kildene til spredning av mikroplast som Miljødirektoratet har pekt på vil ende opp i ferskvann og innsjøer, i tillegg til i havet. Eksempler på viktige kilder er mikroplastslitasje fra bildekk, maling og gummigranulater fra kunstgressbaner. Jeg har nylig bedt Miljødirektoratet om å følge opp de foreslåtte tiltakene.
Jeg vil også fremheve at en rekke frivillige aktører gjør et svært viktig arbeid for å rydde opp i herreløst avfall. Hold Norge Rent bidrar til en effektiv og målrettet innsats mot forsøpling ved å koordinere nasjonale ryddeaksjoner hvert år både langs strender, innsjøer og vassdrag. Også en lang rekke andre organisasjoner, lag og lokale myndigheter gjør en viktig innsats.
Det er per i dag ingen miljøovervåking av mikroplast verken i Mjøsa eller i andre norske vann og vassdrag. En av grunnene til dette er at ennå ikke finnes en god og standardisert metode for overvåking på dette området. Norge er imidlertid pådriver internasjonalt for å få dette på plass.
Representanten etterspør tiltak som kan stimulere til økt produksjon av bioplast i Innlandet, og viser til at det er mye skogsavfall og annen biomasse i området. Det er viktig å finne gode alternativer til bruk av fossile ressurser, og plast laget av biologisk materiale kan være med å bidra til dette. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om alle klima- og miljøeffekter av slik plast før det innføres virkemidler som stimulerer til økt bruk. Gitt en begrenset tilgang på biomasse, bør den benyttes på områder der den totalt sett gir størst positive effekter.
Jeg er opptatt av å redegjøre for Stortinget om dette viktige temaet. Virkemidler og tiltak overfor plastforsøpling og mikroplast vil derfor være sentrale temaer i stortingsmeldingen om avfallspolitikken og den sirkulære økonomien som jeg skal legge frem før sommeren.