Skriftleg spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:844 (2016-2017)
Innlevert: 15.03.2017
Sendt: 16.03.2017
Svart på: 24.03.2017 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Meiner regjeringa at dei vedtekne kutta i Heimevernet styrkjer eller svekkjer Noregs forpliktingar etter NATOs artikkel 3 og den sivile beredskapen i Noreg?

Grunngiving

På NATOs eigne heimesider står mellom anna følgjande om sivil beredskap:

“Under Article 3 of the North Atlantic Treaty, all Allies are committed to building resilience, which is the combination of civil preparedness and military capacity.
Allies agreed baseline resilience requirements in seven strategic sectors – continuity of government, energy, population movements, food and water resources, mass casualties, civil communications and transport systems.
To deter or counter potential threats or disruption to the civil sector, effective action requires clear plans and response measures, defined well ahead of time and exercised regularly.
That is why there is a need to complement military efforts to defend Alliance territory and populations with robust civil preparedness.”

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Artikkel 3 i Atlanterhavspakten pålegger alliansens medlemsland å utvikle sin individuelle og kollektive evne og kapasitet til å motstå et væpnet angrep. Dette innebærer at hvert medlemsland må ha adekvate militære styrker. Det er videre en erkjennelse i Alliansen av at militære styrker er avhengig av sivil støtte (i form av transporttjenester, drivstofforsyning og helsetjenester med videre) og at kritiske samfunnsfunksjoner fungerer best mulig også i krise og væpnet konflikt.
NATO vedtok derfor på toppmøtet i Warszawa i juli 2016 syv grunnleggende forventninger («Seven Baseline Requirements») til medlemslandenes motstandsdyktighet innenfor om-rådene 1) sikkerhet for kontinuitet i nasjonale styringssystemer og kritiske offentlige tjenester, 2) robust energiforsyning, 3) evne til å håndtere ukontrollerte forflytninger av mennesker, 4) robust mat- og vannforsyning, 5) evne til å håndtere masseskader, 6) robuste kommunikasjonssystemer og 7) robuste transportsystemer. For å følge opp NATOs forventninger har Justis- og beredskapsdepartementet etablert et program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner (Totalforsvarsprogrammet). Arbeidet er delt i prosjekter under ledelse av respektive ansvarlige departementer. I tillegg er det etablert et eget prosjekt under ledelse av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for å videreutvikle sivile myndigheters og det sivile samfunns støtte til Forsvaret.
Heimevernet er en meget viktig kapasitet, både i den militære rollen knyttet til territorialforsvar og i kraft av å kunne bistå det sivile samfunn. Det er imidlertid vanskelig å se for seg hendelser og ulykker av et så stort omfang at det ville være aktuelt å sette inn hele Heimevernet samtidig. Ved utgangen av 2016 var det reelle antall mannskaper i Heimevernet om lag 35.000.
Gjennom behandlingen av den nye langtidsplanen for Forsvaret, sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å etablere et nasjonalt territorielt ledelseselement. Det vil gi Heimevernet styrket evne til å lede og koordinere oppgaver og operasjoner i hele landet. Samtidig styrkes Heimevernets budsjett i 2017 med 191 mill. kroner til satsing av vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger. I tillegg er det vedtatt en betydelig styrking av andre deler av Forsvaret. Alt i alt er dette satsinger som vil være av stor betydning både for den militære kapasiteten og for Forsvarets evne til å bistå det sivile samfunn, og dermed ivareta våre forpliktelser i henhold til art 3 i Atlanterhavspakten.