Skriftleg spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:886 (2016-2017)
Innlevert: 22.03.2017
Sendt: 23.03.2017
Svart på: 31.03.2017 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Kan statsråden gjere greie for kva departementsråden fortalte under si innleiing i det lukka møtet og kan statsråden klargjere kva for konkrete offentlege uttalar som regjeringa sikter til når ein seier at assisterande departementsråd berre fortalde ting som var sagt offentleg?

Grunngiving

Klassekampen skriv onsdag 22. mars at materielldirektøren i Forsvarsdepartementet i fjor haust heldt ei innleiing om Noregs rolle i rakettforsvaret på konferansen Multinational Ballistic Missile Defense Conference and Exhibition.
I følgje Klassekampen var assisterande departementsråd i Forsvarsdepartementet beden om å snakke om Norges rolle i Natos rakettforsvar, og i invitasjonen stod det mellom anna at «dine kommentarer om Norges rolle i Natos missilforsvar vil mottas med interesse fra konferansedeltakerne. Vennligst merk at pressen ikke vil bli invitert til å delta eller rapportere fra konferansen».
Klassekampen skriv at dei har forsøkt å få ein kommentar for å høyre kva bodskap som vart presentert frå assisterande departementsråd utan å få eit klart svar. Forsvarsdepartementets kommunikasjonsavdeling opplyser i følgje Klassekampen at Tiller berre heldt ei kort innleiing på konferansen før han reiste vidare. Departementet avviser at Tiller kom med informasjon som ikkje allereie var kjent for offentligheita.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Det stemmer at det materielldirektøren sa i sitt innlegg på konferansen Multinational Ballistic Missile Defence Conference i London 31. oktober 2016 er i samsvar med regjeringa sin politikk.
Materielldirektøren tok i sitt innlegg utgangspunkt i spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistiske missilar i Midt-Austen og Nord-Afrika. Spreiing av masseøydeleggingsvåpen og måtar desse våpna kan leverast på, er ei alarmerande utvikling som kan truga Europas territorium og befolkning.
Materielldirektøren peika på at ein trass i Russland sine aukande militære evner og aukande bruk av militærmakt, ikkje ser på Russland som ein trussel i dag. I tråd med dei lange linene i norsk tryggingspolitikk, fører Noreg ein politikk overfor Russland basert på ein balanse mellom avskrekking og forsikring.
Materielldirektøren gjorde vidare greie for dei norske studiane. Den felles amerikansk-norske arkitekturstudien av ballistisk missilforsvar går etter planen og vil ferdigstillast mot slutten av 2017. Vidare vil departementet gjera supplerande studiar, m.a. for å tilfredsstille reglane i utgreiingsinstruksen. Regjeringa vil gjera ei samla vurdering av saka fram mot midten av 2018. Eventuelle mogelege bidrag til NATO Ballistic Missile Defence må inngå i eit balansert sett av kapabilitetar som både vernar om norske tryggleiksinteresser og bidreg til NATO sin tryggleik. Regjeringa kan velje å be om at forsvarssjefen vurderer ballistisk missilforsvar som del av eit framtidig militærfagleg råd.
Materielldirektøren gjorde òg greie for hovudlinene og hovudprioriteringane i gjeldande langtidsplan for forsvarssektoren. Han peika på at trass i aukande budsjett så må mogelege norske bidrag til NATO sitt missilforsvar konkurrera mot andre store investeringar. Det er grunn til å tru at mogelege bidrag til NATO sitt missilforsvar vil bli kostnadskrevjande. Ei løysing kan vera å skaffe fram kapabilitetar i samarbeid med andre land.
Eg har gjort greie for korleis regjeringa arbeider med spørsmålet for Stortinget sine organar ved ei rekkje høve. Seinast i proposisjonen om langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop.151 S (2015–2016) er saka omtalt. Eg legg òg ved meldinga om NATO sitt missilforsvar frå departementet si nettside 13. januar i år.
Dersom regjeringa kjem til at Noreg skal ha bidrag til NATO sitt missilforsvar, vil regjeringa leggje saka fram for Stortinget for handsaming på vanlig måte.

Vedlegg til svar:

NATOs missilforsvar - en viktig del av kollektivt forsvar, Nettsak, 13. januar 2017

NATOs missilforsvar – en viktig del av kollektivt forsvar (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/missilforsvar/id2527111/)

Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Nyhet - Dato: 13.01.2017 - Forsvarsdepartementet
Ballistiske missiler er en alvorlig og økende trussel som Europa står overfor. Norge vurderer bidrag til NATOs ballistiske missilforsvar fordi det øker alliansens evne til kollektivt forsvar. Systemet er rent defensivt, og ikke rettet mot Russland eller noe annet land.
For å styrke alliansens evne til kollektivt forsvar besluttet NATO på toppmøtet i Lisboa i 2010 å utvikle en missilforsvarskapabilitet for å beskytte NATO europeisk territorium og befolkning. NATOs ballistiske missilforsvar (BMD) er et rent defensivt forsvarssystem mot en økende trussel fra spredning av ballistiske missiler, og inngår som del av NATOs kollektive forsvar. Hensikten er å gi NATOs kommando- og kontrollapparat evne til å planlegge og utføre forsvar mot ballistiske missiler, både for egne styrker, og i forsvaret av Europas territorium og befolkning. Det har fra første stund vært presisert at NATOs BMD ikke er rettet mot Russland. Systemet har verken som formål – eller kapasitet til – å avskjære Russlands strategiske kjernevåpen.
Stoltenberg II-regjeringen sluttet Norge til NATOs vedtak i 2010, og fikk full støtte i Stortinget. Stortingets organer er blitt orientert en rekke ganger, blant annet i forkant av NATOs toppmøte i Wales i september 2014.
I dag har ikke Norge kapabiliteter mot ballistiske missiler. På toppmøtet i Wales i 2014 meddelte Norge at vi arbeider med å identifisere mulige fremtidige bidrag, og at en endelig beslutning om dette vil bli tatt på et senere tidspunkt. Vi annonserte også at vi, sammen med USA, ville foreta en analyse av mulige norske bidrag til NATOs missilforsvar. Analysen, som utføres i samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt og US Missile Defence Agency, skal ferdigstilles innen utgangen av 2017, og vil være ett element i en påfølgende bredere vurdering av mulige norske bidrag. Analysen vil klargjøre hvordan eventuelle norske bidrag kan øke norsk og alliert sikkerhet. Arbeidet med å identifisere mulige norske bidrag fortsetter, i tråd med den nylig vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret. Det er derfor for tidlig å si noe om – og i tilfelle hva – konkrete norske bidrag til NATOs missilforsvar kan være.
NATO utvikler BMD-funksjoner for sitt kommando- og kontrollsystem. Uten frivillige bidrag fra allierte med sensorer og avskjæringsmissiler, har ikke alliansen evne til missilforsvar. Noen europeiske allierte besitter kapabiliteter som er tilbudt NATO. Enkelte europeiske allierte vurderer anskaffelser som kan tilbys NATO BMD. USA står for det tyngste nasjonale bidraget med fire fartøyer stasjonert i Spania, og to Aegis landbaserte systemer under oppbygging i Romania og Polen.
Utviklingen av missilforsvaret går fremover, og toppmøtet i Warszawa i fjor erklærte at systemet har initiell operativ kapasitet (IOC). Det innebærer at NATO i dag har evne til å beskytte deler av Sør-Europa mot ballistiske missiler fra Midtøsten. Innen 2020-2025 er målet å beskytte hele NATOs europeiske territorium.
Norge ble i 2014 medlem i Maritime Theatre Missile Defence Forum (MTMDF), noe Stortinget ble orientert om i desember 2014. Forumet er ikke en del av NATO, men er et multilateralt samarbeid mellom nasjoner i og utenfor NATO innen maritimt luftvern og missilforsvar mot avanserte anti-skip kryssermissiler og ballistiske missiler. Deltakelsen bidrar til bedre samvirke mellom allierte fartøyer i ulike scenarioer.

(https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/missilforsvar/id2527111/