Dokument nr. 15:982 (2016-2017) Innlevert: 18.04.2017 Sendt: 18.04.2017 Svart på: 26.04.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Freddy de Ruiter (A): Forutsatt at pasienter innfrir kravene for forhåndstilsagn og rett til refusjon, kan statsråden gjøre rede for hvilke grunner som HELFO kan legge til grunn for å ikke innvilge refusjon opptil den summen som helseforetaket får for utredning og/eller behandling pr. pasient?
Bent Høie: Det følger av folketrygdloven § 5-24 a at det ytes stønad til dekning av utgifter til helsetjenester som et medlem har hatt i et annet EØS-land. Dette er nærmere regulert i forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land. I forskriften stilles flere vilkår for at et medlem skal ha rett til stønad. Blant annet er det slik at stønad kun ytes til helsehjelp som medlemmet ville fått stønad eller bidrag til etter folketrygdloven eller fått bekostet i den offentlige helse- og omsorgstjenesten dersom den aktuelle helsehjelpen var mottatt i Norge. Det er også et vilkår at utgiftene dokumenteres med original og spesifisert faktura fra tjenesteyteren og original kvittering eller annen dokumentasjon for betaling.En pasient som er vurdert til å ha rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan søke forhåndstilsagn fra HELFO om pasienten har krav på stønad til utgifter til den helsehjelpen som pasienten vurderer å motta i et annet EØS-land. Dersom pasienten får innvilget et forhåndstilsagn, vil det være angitt hva som er det høyeste beløpet pasienten vil kunne få.Et slikt forhåndstilsagn gir pasienten rett til stønad til faktiske utgifter til slik helsehjelp som forhåndstilsagnet omfatter og med inntil det beløp som er angitt i forhåndstilsagnet.Det kan forekomme at behandlingen det er søkt om forhåndstilsagn om, får et annet innhold enn det forhåndstilsagnet godkjenner. I slike tilfeller må HELFO foreta en ny vurdering av om vilkårene for rett til refusjon er oppfylt. Dersom de finner at vilkårene er oppfylt vil HELFO måtte foreta en ny beregning av refusjonen. Det vil kunne innebære redusert eller økt refusjonsbeløp sammenliknet med hva som fremkom i forhåndstilsagnet. Det er også slik at manglende dokumentasjon på de faktiske utgiftene pasienten oppgir å ha hatt, kan være en grunn til at vedkommende ikke får refusjon. Dette gjelder selv om det foreligger forhåndstilsagn.Når det gjelder hvordan HELFO beregner refusjonsbeløpet viser jeg til mine svar fra 13. mars og 6. april 2017 på spørsmål fra stortingsrepresentant de Ruiter.