Karin Andersen (SV): Aftenposten kan i dag fortelle om en kvinne som har fått opphold i Norge fordi hun har rømt fra et voldelig tvangsekteskap i Afghanistan. Hun får ikke familiegjenforening med døtrene selv om de risikerer tvangsgifte. UNE begrunner avslaget med at barna etter afghansk sharia-lov er mannens eiendom.
Mener statsråden at Norge skal bruke sterkt kvinnediskriminerende sharia-lover som begrunnelse for å gi avslag på asyl og familiegjenforeningssaker?
Grunngiving
Aftenposten kan i dag melde om Parwan som forteller at hun flyktet med barna da ektemannen ville tvangsgifte datteren i Afghanistan. Nå nektes hun gjenforening med døtrene fordi hun ikke kan dokumentere omsorgsrett, noe som er umulig etter afghansk sharia-lovverk.
I følge Aftenposten viser UNE til at Hun kan ikke dokumentere at hun har del i foreldreansvaret. Og hun har ikke fremlagt samtykke fra barnas far, som hun har flyktet fra.
I avslaget viser UNE til afghansk shariabasert lovgivning, som slår fast at barn automatisk blir mannens eiendom.
I Norge får Parwin innvilget asyl i 2014. UDI legger til grunn at hun har flyktet fra et voldelig tvangsekteskap og brutt med familien.
UDI mener hun som enslig kvinne ikke er trygg i hjemlandet og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse.
På mottaket i Hemsedal er gleden over en ny fremtid kortvarig. UDI avslår søknaden om gjenforening med døtrene. Senere blir også anken avslått, med følgende begrunnelse:
«UNE viser til at det ikke er dokumentert at referansepersonen (Parwin, red.anm.) har del i foreldreansvaret.»
UNE viser samtidig til Landinfos notat om familielovgivning i Afghanistan, som er en kombinasjon av lover, tradisjonell rett og sharia (hanafilovskolen):
«... fedre har ansvar for å sikre forsørgelse av sine døtre til de blir gift, jf. Civil Code § 256-7. I tilfelle skilsmisse, vil moren få den daglige omsorgen de første årene av barns liv. Barn blir overført til far ved henholdsvis fylte ni år for jenter og syv år for gutter.»
UNE avslutter med å vise til eget regelverk, som sier at «der to utenlandske foreldre er uenige om hvor barnet skal bo, bør ikke dette avgjøres av norske utlendingsmyndigheter».
Afghanistan-ekspert Karina Standal ved Senter for utvikling og miljø i Oslo reagerer på de umulige kravene som stilles til kvinnen og mener døtrene kan være i fare hvis far tar saken i egne hender.