Dokument nr. 15:1079 (2016-2017) Innlevert: 08.05.2017 Sendt: 09.05.2017 Svart på: 16.05.2017 av finansminister Siv Jensen
Truls Wickholm (A): Forsker Nils Martin Stølen ved SSB har beregnet at uten Pensjonsreformen ville statens utgifter til alderspensjon allerede i 2040 antakelig ha blitt mer enn 100 milliarder kroner høyere hvert år, sammenlignet med utgiftene i 2015. Er dette i tråd med forutsetningene Finansdepartementet har lagt til grunn for beregningen av basisforløpet?
Siv Jensen: Finansdepartementet benytter seg av Statistisk sentralbyrås mikrosimuleringsmodell MOSART til fremskrivinger av pensjonsutgifter. Denne modellen inneholder en detaljert beskrivelse av det norske pensjonssystemet. Fremskrivingene av pensjonsutgiftene i Perspektivmeldingen 2017 tar utgangspunkt i dagens pensjonssystem, og det er ikke gjennomført beregninger av utviklingen i utgiftene dersom pensjonsreformen ikke hadde blitt gjennomført. Fremskrivingene til Perpektivmeldingen fanger blant annet opp hvordan levealdersjusteringen av pensjonsutbetalingene bidrar til å redusere veksten i pensjonsutgiftene. Fremskrivingene av arbeidsstyrken tar utgangspunkt i historiske yrkesandeler etter alder, kjønn og landbakgrunn, men legger til grunn noe høyere sysselsetting blant eldre. Økt levealder forventes å gi flere friske leveår, og dermed en større en større potensiell arbeidsstyrke, samtidig som pensjonsreformen styrker insentivene til å stå i arbeid. Disse justeringene i Perspektivmeldingen bidrar til å trekke opp arbeidsstyrken i 2060 med 2 pst. sammenliknet med uendrede yrkesandeler. Det bidrar til å øke skattegrunnlaget for finansiering av pensjonsutgiftene og andre offentlige utgifter.Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i arbeidsmarkedet i tiårene fremover. Samtidig er utviklingen i arbeidsmarkedet særlig viktig for offentlige finanser og bærekraften i velferdsordningene. Dette er belyst i egne virkningsberegninger i Perspektivmeldingen 2017, se for eksempel figur 11.8 og avsnitt 11.4. I SSBs Økonomiske analyser nr. 5/2016 presenterer Nils Martin Stølen oppdaterte fremskrivinger av pensjonsutgiftene, arbeidsstyrken og offentlige finanser. På usikkert grunnlag anslår Stølen at pensjonsreformen bidrar til å styrke offentlige finanser med 149 mrd. kroner i 2040. SSB har også benyttet MOSART som modellgrunnlag i sine beregninger. Beregningene er likevel ikke helt sammenlignbare med beregninger i Perspektivmeldingen. Det må ses i sammenheng med at de eksogene anslagene, herunder for sysselsettingen, som ligger til grunn for å beregne pensjonsutgiftene i MOSART, kan være forskjellige i beregningen fra SSB og FIN. Fordi Finansdepartementet ikke har sammenliknet beregningene i Perspektivmeldingen med et referanseforløp uten pensjonsreform, kan vi ikke tallfeste samme type spørsmål som SSB gjør i ØA 5/2016.