Svar
Bent Høie: NRK-dokumentaren som representanten Grung viser til, er en svært god produksjon om hvordan det kan være å leve med en schizofrenidiagnose og oppleve psykoser. Slik det imidlertid er med de fleste sykdommer, oppleves heller ikke psykoser likt for alle. Alle har ikke de samme symptomene og ikke nødvendigvis behov for samme type behandling. Dette gjelder også for personer som har fått diagnosen schizofreni.
Ifølge Helsedirektoratet vil behandling av en psykose avhenge av alvorlighetsgrad, symptombilde, sosial situasjon og andre individuelle faktorer. Gjennom behandleres informasjon til og dialog med pasient og pårørende, er målet at man sammen finner frem til de behandlingsalternativene som er riktig for pasienten og som har god effekt. Det er også svært viktig å tilrettelegge for at personer som utvikler, eller er i fare for å utvikle en psykose, kommer raskt til utredning og behandling. Tidlig oppdagelse gir tidlig intervensjon, og kort varighet av ubehandlet psykose ser ut til å gi bedre prognose og redusere selvmordsfare, ifølge Helsedirektoratet.
Dette fremheves også i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser som Helsedirektoratet utga i 2013. I retningslinjen beskrives hvilke behandlingsalternativer som er virksomme, men det påpekes at all behandling av psykoselidelser må være individuelt tilpasset.
Som ledd i oppfølging av anbefalingene i den nasjonale retningslinjen, nevner direktoratet bl.a. forskningsprosjektet BedrePsykosebehandling. Prosjektets mål er å bidra til bedre psykosebehandling i de seks helseforetakene som deltar. Studien vil undersøke i hvilken grad sentrale deler av nasjonale faglige retningslinjer følges, om de gjennomføres bedre ved systematisk opplæring og veiledning, og om grad av implementering påvirker pasientforløp og pasienttilfredshet.
Helsedirektoratet arbeider med utvikling av Pakkeforløp for psykoselidelser som skal implementeres fra 1.1.2018. Dette skjer i tett samarbeid med brukerorganisasjoner og fagfeltet, både fra kommuner, NAV og spesialisthelsetjeneste. Pakkeforløpet skal være et hjelpemiddel for brukere og tjenesten, slik at samarbeidet mellom behandler og pasient kan bedres gjennom felles beslutninger om hva som er god behandling for den enkelte. Behandlingstilbudet er basert på den nasjonale faglige retningslinjen og inkluderer blant annet individuell samtaleterapi, familiesamarbeid, ivaretakelse av somatisk helse, sosial ferdighetstrening og legemiddelbehandling.
Når det gjelder representanten Grungs spørsmål om regionale tilbud ved schizofrenilidelse, har jeg bedt helseforetakene om å redegjøre for status i den respektive region.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at diagnostisering og tidlig intervensjon ved psykose over tid har vært og er et stort satsingsfelt innen psykisk helsevern, blant annet med spesialiserte "TIPS-tilbud" (TIPS = Tidlig intervensjon ved psykose). Det er i regionen en prioritert oppgave å sikre pasienter rask hjelp, både poliklinisk og døgnbasert i helseforetak/sykehus og i distriktspsykiatriske sentre (DPS). Helse Sør-Øst viser til at de alvorligst syke i pasientgruppen ofte trenger langvarig oppfølging og tett samarbeid med den kommunale tjenesten. Helseforetakene har en særlig årvåkenhet ved mistanke om psykose, og pasienter og pårørende kan få rask hjelp ved å ta direkte kontakt. Det er i Helse Sør-Øst etablert brukerstyrte plasser for pasienter med de alvorligste lidelsene og tilbakevendende symptomer, slik at man raskest mulig kan hindre forverring og forebygge nye alvorlige sykdomsepisoder. RHFet viser ellers til at det er etablert et overordnet regionalt kompetansesenter, TIPS Sør-Øst med tilknyttede lokale enheter på ulike helseforetak. I tillegg finnes egne tilbud kalt TIPS-UNG. Foretaket opplyser at det arbeides kontinuerlig og systematisk med den generelle kompetansen på dette fagområdet, på alle utrednings- og behandlingsnivåer i psykisk helsevern.
Helse Vest RHF opplyser at alle helseforetakene tilbyr behandling i tråd med den nasjonale faglige retningslinjen for psykosebehandling. I Helse Vest er pilotprosjektet om medikamentfri behandling rettet mot pasienter med psykoselidelser.
Helse Midt-Norge RHF opplyser at det er utviklet et regionalt standardisert pasientforløp for behandling av psykoselidelser. Det er ikke etablert spesifikke regionale tilbud for utredning, diagnostikk eller behandling av mennesker med schizofreni. Dette håndteres i de lokale helseforetakene. RHFet uttaler at det tidligere har vært for stor variasjon i elementer i behandlingen, og at psykoseforløpet er et viktig virkemiddel for å bøte på dette. Det vises til at det kommende nasjonale pakkeforløpet for behandling av psykoselidelser vil bidra til ytterligere kvalitetsheving av behandlingen. Det blir ellers påpekt at samarbeidet med kommunalt hjelpeapparat er like viktig som innholdet i tilbudet fra spesialisthelsetjenesten.
Helse Nord har RHF opplyser at det er etablert en regional enhet for psykoser ved spesialpsykiatrisk avdeling i Nordlandssykehuset. I tillegg er det etablert et regionalt medikamentfritt døgntilbud i Helse Nord, ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Pasienter med psykose- eller bipolare lidelser er prioritert ved enheten. Utover dette opplyses det at helseforetakene har egne oppfølgings- og behandlingstilbud for pasientgruppen. Disse tilbudene omfatter både poliklinikk og døgnbehandling.
Ut fra den informasjon om behandlingstilbudet jeg har fått fra Helsedirektoratet og regionale helseforetak, er det mitt inntrykk at det er stor oppmerksomhet rettet mot behandlingsbehovene hos denne pasientgruppen i helseregionene, herunder betydningen av tidlig oppdagelse og rask oppfølging ved påvisning av symptomer.
Noe av det viktigste vi kan gjøre er å systematisk arbeidet med å redusere risiko for at enkeltpersoner, uavhengig av lidelse, ender opp med lange perioder med invalidiserende sykdom og funksjonstap på flere livsområder. Etablering av pakkeforløp ved psykoselidelser fra årsskiftet blir et viktig bidrag for å sikre at enda flere kan komme raskere til riktig behandling.