Skriftleg spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1100 (2016-2017)
Innlevert: 10.05.2017
Sendt: 11.05.2017
Svart på: 18.05.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Vil helseministeren ta initiativ til å styrke kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom tro, religiøs praksis og helse, herunder om potensialet for økt kvalitet i helsetjenesten ved et tettere samarbeid med kirken og andre trossamfunn?

Grunngiving

Helsebegrepet har både en fysisk, psykisk, sosial, kulturell og åndelig dimensjon.
Menneskets åndelige behov er tydeliggjort i FNs menneskerettighetserklæring. Åndelig omsorg som en del av et helhetlig helsetilbud er også nedfelt i sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer.
Forskning peker også i retning av at samarbeid mellom trossamfunn og helsetjenesten, mellom religiøse veiledere og helsearbeidere, vil kunne fremme mestringsevne hos pasienter med helseplager og mentale og kroppslige sykdommer.
Samtidig viser internasjonal forskning at religiøs praksis kan være assosiert med lavere forekomst av flere sykdommer, økt livslengde og livskvalitet, bedret mestringsevne og behandlingsrespons. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) kan videre tydes i samme retning. Blant annet viser HUNT-studien en korrelasjon mellom blodtrykk og gudstjenestedeltagelse.
Det har likevel vært liten oppmerksomhet om dette forskningsfeltet i Norge.
Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom helse og tro. Særlig er det behov for å se nærmere på hvordan helsetjenesten gjennom å samhandle med menigheter og religiøse grupper kan øke kvaliteten i sine tjenester.
Det er grunn til å tro at kompetansen i helsetjenesten bør styrkes på dette området. Undersøkelser viser at pasienter har en høy terskel for å ta opp åndelige behov i møte med helsetjenestene og at helsepersonell føler usikkerhet i møte med dette.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Samarbeid mellom helse- og omsorgtjenesten og pasienter, brukere og samfunnet for øvrig herunder ulike trossamfunn, er viktig i arbeidet med å skape pasientens helsetjenesten.
Helse- og omsorgstjenesten skal levere tjenester av høy kvalitet og de tjenestene, den behandlingen og den omsorgen pasientene får skal være kunnskapsbasert. Helse- og omsorgstjenesten skal så langt det lar seg gjøre legge til rette for at helsehjelpen tar hensyn til pasientens verdier, tro og kulturelle bakgrunn. Brukermedvirkning er viktig for å få kjennskap til pasientens ønsker og behov, samtidig som den helsehjelpen som gis må være faglige forsvarlig. Når det gjelder tilrettelegging av tro- og livssynspraktisering i spesialisthelsetjenesten, vil det være opp til tjenestene selv å vurdere hvordan dette skal gjøres. Nylig hadde jeg et konsultasjonsmøte med tro- og livssynsorganisasjoner og andre berørte parter for hvordan man kunne tilrettelegge for tro- og livssynspraktisering i helse- og omsorgstjenesten. I den forbindelse ble det i forkant av møtet gjennomført en kartlegging i spesialisthelsetjenesten blant annet om hvordan det i norske sykehus blir tilrettelagt for tro- og livssynspraktisering. Kartleggingen viste at alle sykehus legger til rette for tros- og livssynsbehov hos pasienter og ansatte. Videre kom det frem at de store sykehusene har sykehusprestetjeneste med egne ansatte med ansvar for å ivareta for å tilby sjelesorg/samtale eller annen religiøs betjening. Kartleggingen viset at det foregår mye godt arbeid på dette feltet i norske sykehus og at dette temaet er under utvikling.
Forskning er en forutsetning for kunnskapsbasert praksis, slik at helsehjelpen er faglig forsvarlig, og for forskningsbasert utdanning og kompetanseheving av helsepersonell. Departementet øremerker derfor årlig om lag 960 mill. kroner til forskning gjennom de regionale helseforetakene og gjennom Norges forskningsråd.
Utlysningene av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet er brede og dekker totalt sett et bredt spekter av områder. For det aktuelle temaet er det programmene Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjener (HelseVel), Bedre helse og livskvalitet (BEDREHELSE) og Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SamKul) samt friprosjektstøtte (FRIPRO) som er en åpen konkurransearena som favner alle fag, som kan være relevante programmer for forskere å søke om midler på. Utlysningene er som nevnt over bredt formulert, og dersom forskningsprosjektene når opp i konkurransen om forskningsmidler, vil de også kunne finansiere forskning om problemstillingen representanten tar opp i sitt spørsmål.
Det er riktig som representanten viser til at forskning basert på HUNT 3 viser at det er en positiv sammenheng mellom det å gå i kirken og blodtrykk. Studien er en tverrsnittstudie og sier nå ikke noe om årsakssammenheng. Gjennom HUNT 4 er det lagt til rette for at det kan gjøres flere studier på dette, og også kunne forske mer på årsaksforhold ved at en kan følge individer over en lengre periode. Dette kan en forsker gjøre ved å søke på midler fra BEDREHELSE som nevnt over.
Jeg er opptatt av at forskningen vi finansierer skal komme pasientene til gode. Derfor har vi gitt føringer om brukermedvirkning i alle forskningsprosjekter som finansieres fra departementet. Forskningsprosjektene skal ha høy vitenskapelig kvalitet og prosjekter som har størst nytte for pasienten og helsetjenesten, skal prioriteres.
Som svar på representantens spørsmål mener jeg derfor at det er lagt til rette for å få forskning på det aktuelle området, men det fordrer at norske forskere søker om forskningsmidler og når opp i konkurransen om disse midlene.